OM FFFS
	VEDTEKTER
	AKTUELT
	PRESSE/MEDIA
	DRÅPEN
	KONTIGENTSATSER
	MEDLEMSFORDELER
	INNMELDING
	AVTALEGIRO
	T-SKJORTER
	DISKUSJONSFORUM
	SI DIN MENING
	LES ANDRES MENING
	KONTAKT OSS
	AVTALER
Nyheter
Dykkersaken
Fortsatt uverdige arbeidsforhold for dykkere Dykkernes kamp mot staten: En kamp som kan vinnes Vennegjeng vitner i retten Han var der! Løper fra eget ansvar Myndighetene lytter ikke Mr. NOPEF likte seg dårlig Vil vise bredde i overgrep Dykkersaken på Aljazeera Mannen på trappa Dramatiske forklaringer Oljedirektoratet / Petroleumstilsynet: Mangler kontroll på dødsulykker Regjeringsadvokaten: Tar ikke ansvar for dykkerne 1 + 1 + 1 + 1 = 2 Havet gir og havet tar - Vi ofret hus og hjem for saken 40 år skuslet bort Staten visste alt Dumskap og dramatiske konsekvenser Lovbrud på lovbrudd Staten brøt torturparagrafen En dykkerskjebne Den smålige stat Gjør det rette Visste mye – gjorde ingenting Kan ikke regne Les mer på dykkersaken.no - hvor du også kan høre lydopptak fra retten.

Copyright © FFFS
Design © Euro Media

Det er svært vanskelig å gå til sak mot den norske stat. Det blir en ujevn kamp. Det har dykkernes kamp til fulle vist. Staten og regjeringsadvokaten sitter på et arsenal av ressurser som ingen andre har. Staten viser dessuten verken anstendighet eller raushet. Og myndighetene holder sine arkiver hemmelige og tyr gjerne til løgn hvis det passer og tjener formålet. Men dykkerne ligger an til å gjøre det umulige mulig.

Av Knut Ørjasæter

I fjor våres hevdet regjeringsadvokaten at staten ikke visste at dykkere ville bli skadet. Det var i saken fire dykkere hadde gående mot den norske stat. Det trodde også dommeren på.

I saken de19 dykkerne i Nordsjødykker Alliansen (NSDA) har mot staten som nettopp er avsluttet i retten, hevdet regjeringsadvokaten det stikk motsatte. I avslutningsforedraget sa regjeringsadvokaten at den norske stat samlet inn all informasjon om mulige skader. Han kunne ikke si annet enn etter at overveldende dokumentasjon er lagt frem under rettssaken. Denne dokumentasjonen ble lagt frem av dykkerne – ikke av staten, som hadde dokumentasjonen i sine arkiver også under den første rettssaken i fjor. Det er i hovedsak statens egen dokumentasjon NSDA og dykkerne har lagt frem.

- Dette er et eksempel på den kynisme og de midler den norske stat og regjering er villige til å ta i bruk når de blir utfordret, sier en av saksøkerne, Jan-Erik Eriksen. - De viker ikke tilbake for løgn i retten.

- Historien har vist at det nesten er en umulig kamp å gå mot den norske stat, sier advokat Marius Reikerås som representerer dykkerne. - Det viser at også denne saken. Men staten har neppe møtt hardere motstand noen gang enn nå.

Nå er verken regjeringsadvokaten og dommeren fra saken i fjor lenger i sine embeter.

Rettssikkerheten i fare
Dykkersaken reiser meget alvorlige spørsmål om rettssikkerheten til de som utfordrer den norske stat. Fritz Moen-saken er et annet eksempel. Det finnes mange flere eksempler, eksempelvis krigsbarna- og barnehjemssakene. Dette er alle saker som viser at de som tar utfordringen ikke kan vente en anstendig og langt mindre en etisk statlig opptreden. Staten og regjeringsadvokaten er rå og kynisk, og de har ekstremt vanskelig for å erkjenne feil når alvorlige overgrep begås.

Retten har fått mellom 15.000 og 20.000 sider med dokumentasjon i forbindelse med dykkersaken, likevel er det mye som mangler.

- Vi har brukt over 15 år på å fremskaffe og sette sammen denne dokumentasjonen, sier Rolf Guttorm Engebretsen.- Selv om det i hovedsak er statens egen dokumentasjon vi har fått tak i, har det ikke vært mye hjelp å få fra myndighetene. De har motarbeidet oss på alle plan. Selv vår rettmessige rett til dokumentasjon som part, er blitt sabotert. Ved fortsatt å trenere og gjemme seg bak sikkerhetslovgivningen, slipper staten å vise hvorfor det ble ikke ble gjort noe for å sikre dykkingen på norsk sokkel. De hadde kunnskapen, men gjorde lite eller ingenting. Nå skjuler de kriminell virksomhet og det er neppe formålet med sikkerhetslovgivningen.

I retten har eksempelvis ikke Staten lagt frem ett dokument som viser at dykkingen var medisinsk forsvarlig, verken når det ble dykket til 150 meter, 200 meter, 250 meter, 300 meter eller til 400 meter. Det betyr at det meste av den petroleumsrelaterte dykkingen kan klassifiseres som ukontrollerte fysiologiske eksperimenter på friske mennesker.

Det er også forskjell i behandling av hvem som får dokumentasjon og hvem som ikke får når Arbeids- og Inkluderingsdepartementet blir forespurt.

- Arbeids- og Inkluderingsdepartementet har blitt nødt til å innrømme å ha drevet forskjellsbehandling, og utlevert dokumentasjon til journalister i Tv2, når det tjener statens interesser. Samtidig holder de tilbake dokumentasjon for en som har partsinteresser, fortsetter Engebretsen. – Det kan neppe tjene rettssikkerheten at slike skitne triks brukes. Tv2 har sogar fått dokumenter med høyst private opplysninger og det alene representer brudd på lovverket.

Minimalt med ressurser
Det er ført en kamp som har vart i over 15 år, der dykkerne har hatt helt minimalt med ressurser. De aller fleste lever på en minimal uføretrygd og de aller fleste sliter med skader. Skadene omfatter blant annet svekket korttidshukommelse, ben-nekrose og lungeskader.

- Vi er kommet der vi er med mye entusiasme og pågangsmot fra de som har arbeidet med saken, sier Jan-Erik Eriksen. - Staten på sin side har tilgang til landets beste advokater, hemmelige tjenester, hemmelige arkiver vi ikke får innsyn i og som har stor betydning i saken, og en pengesekk og en ressurstilgang andre bare kan drømme om. Det hjelper lite med fri rettshjelp som vi er innvilget, når den hjelpen til nå ikke en gang rekker til trykke kostnadene vi har hatt. Men vi har kunnskapen om dykkingen og entusiasmen. Vi er også så forbannet på en stat som ikke kan gjøre opp for seg og rydde opp når alvorlige overgrep er begått, at vi ikke kommer til å gi opp. Vi vil ta saken helt til Strasbourg om nødvendig.

Det er nettopp kunnskapen om dykkingen slik at en får frem det som har foregått som gjør at dykkerne har stor tro på at en får en dom som vil gi medhold på de fleste punkter. Kunnskapen gir en mulighet til å sette sammen tilgjengelig dokumentasjon på en måte som de med ansvar og som regjeringsadvokaten lener seg på, ikke ønsker skal frem.

- Vi har i retten vist råskapen og kynismen i petroleumsvirksomheten og en stat som var villige til å ofre dykkerne, sier Eriksen som selv må til sykehus for smertebehandling nærmere to uker hver måned for at han resten av tiden skal kunne leve noenlunde normalt.

Førende avtaler mangler
Selv om dykkerne skulle vinne på alle punkter når dommen faller en gang på andre siden av sommeren, er ikke alt vedrørende dykkernes historie fortalt.

- I statens arkiver er det mye dokumentasjon som fortsatt må frem på bordet, sier Engebretsen. – Sannheten om dykkingen i norsk petroleumsvirksomhet er ikke fortalt før viktige avtaler kommer på bordet.

Siden det er ukontrollerte fysiologiske forsøk på friske mennesker regner dykkerne med at den norske stat vil bli nødt til å legge frem dokumentasjonen NSDA ber om før saken når menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Spesielt etterlyses følgende dokumentasjon;

• Avtaleverket som sikret Norge teknologi og finansiering fra USA i forbindelse med utviklingen av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, herunder dypvannsteknologi og rørledningsteknologi.
• Avtaleverket som sikret Troll-utbyggingen og avtalene som gjorde det mulig å selge gass 10 år før den kunne leveres. Herunder de avtalene og de gjenytelsene amerikanerne ga for å forsere Troll-utbyggingen, samt gass salgsavtalene, spesielt punktene som skulle sikre leveringssikkerhet.
• Avtalene som tillater US Navy å operere mer eller mindre fritt på norsk sokkel og som gir amerikanerne innflytelse på store undervannsområder på norsk sokkel.
• Avtalene med USA med hensyn på regulering av Nordsjøen. Norge må blant annet ha tillatelse fra USA får en kan plassere plattformer på norsk sokkel.
• Rapporter vedrørende Cormorant hendelsen. Cormorant plattformen hadde avgjørende betydning for rørledningsnettet på britisk side og med den på plass i tide ville det etter all sannsynlighet ikke vært en rørledning fra Statfjord over Norskerenna til Norge med den betydningen det hadde for arbeidsplasser og verfts- og verkstedindustri.

- Dette er dokumentasjon som vil vise hvorfor det ikke ble gjort svært lite for å sikre norsk dykkevirksomhet, sier Engebretsen. – Med denne dokumentasjonen på plass vil det også komme frem at det var rene fysiologiske eksperimenter som ble bedrevet innen dykkingen og da nytter det ikke lengre å gjemme seg bak trenering og sikkerhetslovgivning.

Med statsmannskap fra regjeringshold hadde dykkersaken vært løst for lenge siden. I mangel på statsmannskap forsetter Davids kamp mot en Goliat som ikke skyr noen midler for å slippe å stå til ansvar. Regjeringsadvokaten har ikke en gang villet bekrefte at de ikke har brukt de hemmelige tjenestene i statens kamp mot dykkerne.