OM FFFS
	VEDTEKTER
	AKTUELT
	PRESSE/MEDIA
	DRÅPEN
	KONTIGENTSATSER
	MEDLEMSFORDELER
	INNMELDING
	AVTALEGIRO
	T-SKJORTER
	DISKUSJONSFORUM
	SI DIN MENING
	LES ANDRES MENING
	KONTAKT OSS
	AVTALER
Nyheter
Dykkersaken
Fortsatt uverdige arbeidsforhold for dykkere Dykkernes kamp mot staten: En kamp som kan vinnes Vennegjeng vitner i retten Han var der! Løper fra eget ansvar Myndighetene lytter ikke Mr. NOPEF likte seg dårlig Vil vise bredde i overgrep Dykkersaken på Aljazeera Mannen på trappa Dramatiske forklaringer Oljedirektoratet / Petroleumstilsynet: Mangler kontroll på dødsulykker Regjeringsadvokaten: Tar ikke ansvar for dykkerne 1 + 1 + 1 + 1 = 2 Havet gir og havet tar - Vi ofret hus og hjem for saken 40 år skuslet bort Staten visste alt Dumskap og dramatiske konsekvenser Lovbrud på lovbrudd Staten brøt torturparagrafen En dykkerskjebne Den smålige stat Gjør det rette Visste mye – gjorde ingenting Kan ikke regne Les mer på dykkersaken.no - hvor du også kan høre lydopptak fra retten.

Copyright © FFFS
Design © Euro Media

Vil vise bredde i overgrep

- Vi har valgt ut saksøkere som viser bredden i de overgrep og det uforsvarlige som har foregått innen dykkingen, sier Rolf Guttorm Engebretsen som er hovedtalsmann for Nordsjødykker Alliansen. – Vi har derfor relativt unge dykkere, gamle dykkere, dykkere med kort karriere, dykkere med meget lang karriere, utenlandske dykkere og etterlatte blant saksøkerne. Vi har også prøvd å dekke bredden i sykdomsbildet så godt som mulig.

Av Knut Ørjasæter

I den niende uken av rettssaken dykkerne har gående mot den norske stat, var det en del nøkkelpersoner som skulle inn som partsvitner. Begge frontfigurene i Nordsjødykker Alliansen, Tom Engh og Rolf Guttorm Engebretsen skulle vitne. Det skulle også den øverst administrativt ansvarlige for arbeidsmiljøet og sikkerheten i Nordsjøen, ekspedisjonssjef Gundla Kvam i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Takker Engh og Engebretsen
Imidlertid var det en av de gamle dykkerne, Bjarne Nordstrand, som startet uken med sin vitneførsel.

- Jeg sluttet som dykker i Nordsjøen allerede i 1978 etter å ha opplevd flere nesten fatale uhell, sier Bjarne Nordstrand. – Jeg hadde besvimt. Jeg opplevde gasskutt og jeg fikk gassforgiftning. Jeg ble gjenopplivet i siste liten av en dykkerkollega. Etter dette følte jeg at min kvote med flaks var brukt opp, og gikk derfor tilbake til anleggsdykkingen som jeg hadde drevet med i før jeg begynte i Nordsjøen. Det angrer jeg ikke på.

Han kan ikke få takket NSDA og de to frontfigurene i NSDA nok.

- De fleste dykkere har veldig mye å takke Engh og Engebretsen for, sier Bjarne Nordstrand videre. – De har stått på for å hjelpe mange skadde kolleger, også dykkere som har vært på randen til å begå selvmord, har de stilt opp for. De har klart å samle dykkerne på en måte som NOPEF/IndustriEnergi og LO-systemet aldri tidligere har klart. De har klart å få til veldig mye for dykkerne. Uten Engh og Engebretsen hadde det verken blitt økonomisk strakshjelp eller en kompenasjonsordning dykkere har kunne nyte godt av. Det har reddet mange fra konkurs og ytterligere fornedrelse. Det er også deres fortjeneste at vi får en rettssak der grove overgrep og grov uforsvarlighet blir belyst, og dokumentert på en måte som aldri tidligere. Det gjelder også forhold som Lossius-kommisjonen aldri avdekket. De har klart å få dykkingen opp på den politiske dagsorden og i tillegg fått etablert Dykkerkontakten. Jeg og de aller fleste dykkerne er meget takknemlig for innsatsen til disse to karene, og til andre de har fått med seg som hjelpere. De som motarbeider Engh og Engebretsen har trolig en agenda der de vil holde viktige forhold innen dykkingen skjult.

Yrkesskadeforsikring for hvem?
Flere av dykkerne som har forklart seg, og som i utgangspunktet skulle være berettiget for yrkesskadeforsikring, har forklart at dette ikke er lett å få utbetalt. Flere har gitt opp etter at de ikke har råd til å betale advokatregningene lengre. Andre har måttet betale det meste av det de har fått i utbetaling til advokaten de har brukt. Det har neppe vært formålet med forsikringsordningen at den skal være en ordning for sponsing av advokater.

Det er vel 40 år siden en begynte å dykke på norsk sokkel, men pionertiden er ikke over. Det viste vitnemålet til Einar Andersen. Han var en av dykkerne som deltok i forsøksdykket til 250 meter i 2002. Selv da han fikk høytrykknervesyndrom fortsatte trykksettingen av ham og de andre. I forbindelse med dette dykket mistet forsøksdykkerne sin medisinske godkjennelse for en periode. Seks av åtte kom ut som pasienter. Dette viser at en fortsatt ikke vet hva en driver med innen petroleumsdykking.

Einar Andersen ble varig ufør etter forsøksdykket og sliter med balansen, store hodesmerter og korttidshukommelsen. Han fikk store økonomske problemer etter forsøksdykket i tillegg til heleskadene han pådro seg. Det har vært liten hjelp å hente både i det offentlige og i fra fagforeningen NOPEF/IndustriEnergi.

I kjølvannet av forsøksdykket i 2002 skulle det bevises at det var mulig å dykke til ned mot 400 meter dersom det var nødvendig i forbindelse med vedlikehold og reparasjoner av installasjoner på norsk sokkel. Det ble imidlertid bevist at dette ikke var mulig uten å skade de som dykket. Dette var et forsøk på land under kontrollerte former. Et operasjonelt dykk i sjø vil være mye vanskeligere å gjennomføre.

En irsk dykker, Patrick Stevens, endret personlighet etter et forsøksdykk i 1985 til 450 meter. Han ville ikke selv akseptere at dette kunne være tilfelle selv om hans kone fortalte ham det. Først etter tre år innså han at dette kunne være tilfelle. Han gikk til lege som fant forandringer i hjernen i nettopp det området der personligheten ligger. Legen tok med øyeblikkelig virkning fra ham den medisinske dykkergodkjennelsen.

Da han ba om å bli undersøkt i forbindelse med den såkalte Haukelandsundersøkelsen, ble han nektet til tross for at han har dykket mesteparten av tiden på norsk sokkel og også vært med på forsøksdykk i Norge.

Fraskriver seg ansvar
I statens partsforklaring fortalte ekspedisjonssjef Gundla Kvam, at dersom lekkasje oppsto på en rørledning som lå dypt, måtte en nå stoppe produksjonen av olje og gass inntil en kan reparere med ubemannede fartøy, eller en må legge ny rørledning ved siden av. Hun viste til at næringen selv har satt en grense på 180 meter som det dypeste det i dag er forsvarlig å dykke til.

Hun fraskrev seg alt ansvar og mente at ansvaret for forsvarlig dykkingen pålå næringen selv og Oljedirektoratet/Petroleumstilsynet. Departementet har selv ingen kompetanse på dekompresjonstabeller og dykking. Innføring av internkontrollsystemet på 1980-tallet overførte ansvaret for forsvarlighet til de som selv driver virksomheten mente Kvam.

Mye motstand
I sine forklaringer oppsummerte Engh og Engebretsen arbeidet som har ført frem til at en nå står i retten. De viste til mye motstand de har møtt, også den dag i dag. Det har vært en kamp for å samle dokumentasjon. Det har vært en kamp mot de etablerte systemene, herunder stat og byråkrati som til stadighet holder dokumentasjon tilbake. De har mottatt alvorlige trusler som de har anmeldt og som de har vært nødt til å ta alvorlig.

Det skapte munterhet i rettssalen da Tom Engh fikk spørsmål om sin svømmekarriere. Engh har en rekke norgesmesterskap i svømming. Det har blitt hevdet at dette er løgn fra personer som lenge har arbeidet febrilsk for å svekke Enghs troverdighet. Da regjeringsadvokaten spurte om antallet Norgesmesterskap som for øvrig er irrelevant for rettssaken, gikk Engh og hentet frem sine medaljer og la alle på pulten til regjeringsadvokaten. De som har prøvd å svekke troverdigheten til Engh og Engebretsen må ha gjort et særdeles dårlig hjemmearbeide.

Dette burde bidra til at de som farer med løgn og desperat prøver å så tvil om Engh og Engebretsens troverdighet, får sin egen troverdighet ødelagt. Det er mange som prøver å tillegge Engh og Engebretsen meninger, utsagn og ikke minst antall dykk de ikke selv har stått for.

Vanskelig å trekke seg fra forsøk.
I sin partsforklaring som hjelpeintervenient for NSDA, trakk Albert Johnsen frem ett av de grunnleggende bestemmelsene i Helsinkideklarasjonen. En person som deltar i medisinske forsøk skal kunne trekke seg fra forsøket på ethvert tidspunkt han eller hun vil.

- Dette er ikke lett i forbindelse med forsøksdykk, fortalte Johnsen. - Forsøkene er ikke lagt opp slik at dette er mulig. Det kan ta mellom en og to uker for å få den som trekker seg opp til overflaten og han må da adskilles fra de andre. Det krever at dette er mulig i de kammersystemene som benyttes i forsøkene. En som trekker seg kan heller ikke være helt alene og må få med seg en til.

Dette illustrerer et viktig problem ved forsøksdykking. Det er ikke mulig å trekke seg på samme måte som ved andre medisinske forsøk

I de neste to ukene er det ordinære vitner som skal forklare seg. Dommeren har avskåret statsminister Jens Stoltenberg fra å vitne. Først ut er en rekke leger som lenge har arbeidet med dykkere og hyperbar medisin.