OM FFFS
	VEDTEKTER
	AKTUELT
	PRESSE/MEDIA
	DRÅPEN
	KONTIGENTSATSER
	MEDLEMSFORDELER
	INNMELDING
	AVTALEGIRO
	T-SKJORTER
	DISKUSJONSFORUM
	SI DIN MENING
	LES ANDRES MENING
	KONTAKT OSS
	AVTALER
Nyheter
Dykkersaken
Fortsatt uverdige arbeidsforhold for dykkere Dykkernes kamp mot staten: En kamp som kan vinnes Vennegjeng vitner i retten Han var der! Løper fra eget ansvar Myndighetene lytter ikke Mr. NOPEF likte seg dårlig Vil vise bredde i overgrep Dykkersaken på Aljazeera Mannen på trappa Dramatiske forklaringer Oljedirektoratet / Petroleumstilsynet: Mangler kontroll på dødsulykker Regjeringsadvokaten: Tar ikke ansvar for dykkerne 1 + 1 + 1 + 1 = 2 Havet gir og havet tar - Vi ofret hus og hjem for saken 40 år skuslet bort Staten visste alt Dumskap og dramatiske konsekvenser Lovbrud på lovbrudd Staten brøt torturparagrafen En dykkerskjebne Den smålige stat Gjør det rette Visste mye – gjorde ingenting Kan ikke regne Les mer på dykkersaken.no - hvor du også kan høre lydopptak fra retten.

Copyright © FFFS
Design © Euro Media

Dramatiske forklaringer

I uken etter påske var det tid for partsforklaringer til dykkerne som har saksøkt den norske stat. Det ble mange dramatiske beretninger om skader, hvordan skader har skjedd, konsekvensene av skader, hendelser der bare flaks gjorde at den som forklarte seg hadde overlevd og dermed kan stå i retten og forklare seg. Retten fikk også fått høre om hvordan dykkerne har sett kolleger forulykke og der de selv har hentet opp døde kolleger.

Av Knut Ørjasæter

Selv dykkernes motpart, regjeringsadvokaten, lot seg synlig berøre av noen av de beretningene som ble fortalt.

Skadene til de som forklarer seg spenner vidt. Noen har veldig synlige skader. Andre kan du ikke se er skadet i det hele tatt.

En var så full av angst og nerver at de fleste i rettssalen lurte på hvordan han i sin tid kunne være blant de utvalgte som kom gjennom nåløyet og ble innrullert på Marinens dykker og froskemannsskole. Der er kravene til psykisk og fysisk styrke som kjent meget strenge. Han var tre år i marinen før han begynte å dykke i Nordsjøen. Personen retten fikk se ville ikke hatt noen mulighet til å komme inn i militæret i det hele tatt. Hans personlighet må ha blitt dramatisk forandret. Retten fikk se en mann med så store problemer at det bare var så vidt han var i stand til å vitne i retten. En gang i tiden var dette en mann som ikke var redd for noen ting. I siste halvdel av 1980-tallet var han også vært med på et forsøksdykk til 360 meter. Denne saksøkeren var mest innstilt på å trekke seg fra rettssaken bare for å slippe belastningen med å vitne.

Det er for øvrig noe av det som kjennertegner de fleste av dykkeren som har vitnet. Deres personlighet er blitt dramatisk forandret i løpet av den tiden de har dykket.

En annen fortalte retten at han ikke var ute etter erstatning. Han ønsket bare at han kunne få hjelp til å bli bra i hodet. Han holdt for øvrig nylig på å begå selvmord som så mange av hans tidligere kolleger. Han takket en av NSDAs frontfigurer, Tom Engh, for at han fortsatt var blant oss. Andre igjen kunne knapt nok snakke eller stå oppreist. En hadde hatt ben nekrose som på røntgen kunne påvises 12 år før han sluttet å dykke, men legene oppdaget ikke dette før etter at han sluttet. Da var det for sent å gjøre noe med.

Det går for øvrig en rød tråd gjennom forklaringene. I tillegg til angst, nerver og personlighetsforandringer, lider dykkeren av hukommelsessvikt, spesielt er korttidshukommelsen dårlig. De forteller videre om en virksomhet der sikkerhet og forsvarlighet er en mangelvare. Kontrollmyndighetene hadde ingen kontroll, myndighetene ga dispensasjoner, ulykkes rapporteringer manglet eller var grovt feilaktig fremstilt. Dokumentfalsk er ord flere har tatt i inn munn.

- Dette har ikke jeg skrevet, sa blant annet Dag Trondsen da han ble konfrontert med hva som sto beskrevet i Oljedirektoratets/Petroleumstilsynets systemer om en nesten fatal ulykke som holdt på å ta livet av ham. – Det er snudd på hodet og er bare laget for å fraskrive de som er ansvarlige for ansvar. Dette må Oljedirektoratet ha visst. Jeg fortalte dem at fremstillingen var feil for mange år siden.

For både eks-dykkerne Tom Helgesen og Lars Hasle sto det ikke ett ord i systemene til kontrollmyndighetene om nestenulykker og hendelser begge hadde blitt utsatt for sommermånedene i 1995. Igjen viser det den grove svikten i kontrollapparatet og at hendelsesoversiktene til OD/Ptil ikke er verd papiret det er skrevet på.

Regjeringsadvokaten prøvde å så tvil om en hendelse på Ekofisk som Lars Hasle hadde opplevd. Regjeringsadvokaten mente at han ikke kunne ha vært tilstede, noe han senere måtte gå tilbake på. I stedet for at å så tvil, kunne det kanskje være på sin plass å spørre hvorfor ikke Hasle som var vitne ikke hadde blitt avhørt i forbindelse med ulykkene for å kaste lys over det som har skjedd.

Sensasjonelt vitnesbyrd
Et av de mest sensasjonelle vitnesbyrdene kom fra Dag Trondsen. Han kom med et vitnesbyrd som setter hele Lossius-kommisjonens rapport i et meget merkelig lys og som gjør at en må stille spørsmål både ved troverdigheten til granskningskommisjonens arbeid og kommisjonens rapport. I et referat fra Lossius-kommisjonens avhør av Dag Trondsen, ble det fremstilt som om han var meget skeptisk til NSDA og at det er mye juks og fanteri blant (disse) dykkerne. I referatet fra Lossius-kommisjonens avhør av Trondsen heter det blant annet:

- De lyver blant annet på seg flere dykk enn de har gjennomført. Dette gjelder spesielt Engebretsen. Tom Engh kjenner han (Trondsen) ikke til.

Dette får Trondsen til å reagere kraftig. For det første er dette et referat han ikke hadde sett før. Videre er fremstillingen fullstendig feilaktig. Han har aldri uttalt det som står i referatet og kjenner seg ikke igjen i det hele tatt.

Han forteller at han av en eller annen grunn ble spurt om det var riktig at Engebretsen hadde 2000 metningsdøgn og vel 2000 bounce dykk. Til det hadde Trondsen svart kommisjonen at det er ingen som har hatt så mange dykk og han lurte på hvor de hadde dette fra uten at han fikk svar. I retten får han se et referat for første gang som dertil er grovt feilaktig på en rekke viktige punkter.

Bak i rettslokalet satt den tidligere dykkeren og LOs fagforeningsmann Arne Jentoft. Han ble sprut rød i ansiktet under denne delen av Trondsens vitneforklaring. Jentoft tok frem brillene og begynte å pusse dem frenetisk. Om det skyldes dårlig samvittighet vet han bare selv.

Hvem er det om har feilinformert og foret granskningskommisjon med dette sprøytet? Det er vel kjent at Arne Jentoft og andre tidligere NOPEF tillitsmenn og personer i dykkerorganisasjonen ODUs ledelse har lett med lys og lykter for å finne noe som kan sverte NSDAs frontfigurer Tom Engh og Rolf Guttorm Engebretsen med flere. Når de ikke har funnet noe har de i stedet fabrikkert løgner om eksempelvis antall dykk og metning Rolf Guttorm Engebretsen har gjennomført.

Videre prøvde Jentoft, etter at to av dykkerne har vitnet, å få Engebretsen til å få dykkerne som forklarer seg ikke være så ”strenge” i sine forklaringer. Arne Jentoft er et voksent menneske og har vært så mye i retten at han vet at de som forklarer seg er under ed. Dykkerne skal forklare seg rettskaffent og sannferdig og ikke hvordan Arne Jentoft eller Engebretsen mener de skal forkare seg.

- En så tåpelig henvendelse ville jeg ikke en gang svare på, sier Rolf Guttorm Engebretsen.

Den som kjenner historiene om alle løgnene som er forsøkt fortalt om NSDAs organisasjonens sentrale personer begynner nå å se et mønster i hvordan en gruppe rundt NOPEF/IndustriEnergi, ODU og LO prøver å feilinformere. Trolig er dette gjort for å svekke NSDAs troverdighet i erkjennelse av egen uttilstrekkelighet. Det slår imidlertid nå tilbake på dem selv. NOPEF fikk aldri gjort noe for dykkerne. De visste om problemene og skrev fra tid til annen sinte brev til myndighetene, men resultatene uteble. NSDA har på den andre side fått til relativt mye på den tiden organisasjonen har vært aktiv.

For øvrig er avhørene til de som har forklart seg til Lossius kommisjonen blant det materialet som er taushetsbelagt med mellom 60 og 80 år. Her kan staten med andre ord skjule at de/granskningskommisjonen til Lossius har manipulert forklaringene. Samtlige som har fått sett sine forklaringer kjenner seg ikke igjen i det som står. Etter regelverket skulle fått til forklaringene til godkjennelse og signering. Men det har ikke skjedd.

Rettssaksparodi
For vel ett år siden var det en rettssak der tre ODU dykkere gikk til sak mot den norske stat. Dette ble en parodi av en rettssak. Mye skyldes at det synes som om formålet med rettssaken fra disse dykkernes side, like mye var å fortelle om NOPEF/IndudustriEnergi sin fortreffelighet som å plassere ansvaret for dykkerens skader hos den norske stat. Men det går som kjent dårlig for den som prøver å ri to hester på en gang.

Forrang for norsk lov
I ett vitneprov fikk retten høre om kontrakter som dykkerne måtte skrive under for å få jobb. Der het det at avtalen de skrev under hadde forrang i forhold til norsk lov. Dette er ulovlig og dette visste også norske myndigheter og LO/NOPEF uten at praksisen ble stoppet annet for en kort periode.

Hvor er påtalemyndighetene? Det er grove lovbrudd som beskrives i retten. Politiet sier de har de som er øverst ansvarlig for arbeidsmiljø og sikkerheten på norsk sokkel under etterforskning. Da bør også de være tilstede i retten. Det kommer frem svært mye som vil kunne bidra sterkt i etterforskningen.

Om bare en brøkdel av beretningene kan bevises, er det nok til å stille meget alvorlige spørsmål ved sikkerheten og forsvarligheten på norsk sokkel og det viser også en omfattende lovstridig virksomhet. Det er i hvert fall liten tvil om at OD, Ptil og arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet ikke gjør jobben sin.

Regjeringsadvokaten driver dermed i praksis og forsvarer statlig kriminell virksomhet.