OM FFFS
	VEDTEKTER
	AKTUELT
	PRESSE/MEDIA
	DRÅPEN
	KONTIGENTSATSER
	MEDLEMSFORDELER
	INNMELDING
	AVTALEGIRO
	T-SKJORTER
	DISKUSJONSFORUM
	SI DIN MENING
	LES ANDRES MENING
	KONTAKT OSS
	AVTALER
Nyheter
Dykkersaken
Fortsatt uverdige arbeidsforhold for dykkere Dykkernes kamp mot staten: En kamp som kan vinnes Vennegjeng vitner i retten Han var der! Løper fra eget ansvar Myndighetene lytter ikke Mr. NOPEF likte seg dårlig Vil vise bredde i overgrep Dykkersaken på Aljazeera Mannen på trappa Dramatiske forklaringer Oljedirektoratet / Petroleumstilsynet: Mangler kontroll på dødsulykker Regjeringsadvokaten: Tar ikke ansvar for dykkerne 1 + 1 + 1 + 1 = 2 Havet gir og havet tar - Vi ofret hus og hjem for saken 40 år skuslet bort Staten visste alt Dumskap og dramatiske konsekvenser Lovbrud på lovbrudd Staten brøt torturparagrafen En dykkerskjebne Den smålige stat Gjør det rette Visste mye – gjorde ingenting Kan ikke regne Les mer på dykkersaken.no - hvor du også kan høre lydopptak fra retten.

Copyright © FFFS
Design © Euro Media

1 + 1 + 1 + 1 = 2

Talljuks fra OD/Ptil medfører
meget alvorlige konsekvenser, personer skades og
historien vil gjenta seg og gjenta seg,
og læring uteblir

Oljeselskaper og andre med behov for dykketjenester har gjort egne undersøkelser og vurderinger av risikoen ved dykking i fremtiden. Det har også andre personer gjort, som har hatt ansvar innen dykkerindustrien gjennom mange år.
På dette grunnlaget skal næringen erklære at dykking er forsvarlig.

Men så lenge grunnlagsmaterialet er feil, får en feil konklusjoner, og en tar videre feil beslutninger. Ingenting læres og skadeomfanget vil bare øke. Også Lossius-kommisjonen som gransket Pionerdykkernes arbeidsforhold, brukte feilaktig tallmateriale fra Oljedirektoratet/Petroleumstilsynet som grunnlag for sitt arbeid.

En NSDA rapport
Februar 2008

INNHOLD

• Troverdig statistikk/data - spesielt viktig 3
• Offentlige tall ikke i virkelighetens verden 3
• Metode for å kontrollere nivå på trykkfallssyke/hendelser/ulykker 3
• Trykkfallssyke 3
• Ulykker, nesten ulykker og hendelser 3
• Dødsulykker – fatale ulykker 3
• Konklusjon 3

Denne rapporten er utarbeidet av Cand. Polit. Knut Ørjasæter som i tillegg til å ha studert sosialøkonomi, statsvitenskap og matematikk, har et mellomfag i statistikk fra Universitetet i Oslo. Videre har han i mange år arbeidet med utredninger, og som finans – og næringslivsjournalist der kompliserte økonomiske og samfunnmessige problemstillinger. Han har også lang erfaring og inngående kjennskap i Dykkersaken og har skrevet boken Dykkerne: Ofret i Rikets Interesse.

Statistikker og uoverensstemmelser i tallmateriale fra OD/Ptil og deres database DSYS er vurdert ved å sammenlikne med kjente hendelser og alternative kilder for vurdering av nivåer på hendelser som skal rapporteres OD/Ptil.

Troverdig statistikk/data - spesielt viktig
Statistikk og tallmaterialet fra OD/Ptil brukes i en rekke sammenhenger. Årlig brukes materialet til å fortelle Storting, media og befolkningen om den norske petroleumsvirksomheten og sektorens betydning for norsk økonomi og for det norske samfunn forøvrig. Materialet OD/Ptil samler inn blir også videresendt Statistisk Sentralbyrå slik at det blir en del av grunnlagsmaterialet for statistikker og analyser som utarbeides der, samt i Finansdepartementet, Norges Bank og andre steder som foretar økonomiske og samfunnsrelaterte analyser.

OD/Ptil lager også oversikter over Helse, miljø og sikkerheten i petroleumsvirksomheten som offentliggjøres. Alt i alt er det et meget omfattende statistisk materiale OD/Ptil er ansvarlig for å samle inn, bearbeide og videreformidle.

Materialet er i neste omgang grunnlag for Stortingets utbyggingsvedtak, og analyser av virksomheten i norsk petroleumssektor, analyser av norsk økonomi og samfunnsutvikling, samt for vurdering av om virksomheten drives på forsvarlig måte.

Dykkingen har fra norske myndigheters side hele tiden blitt betegnet som forsvarlig siden starten på petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. En viktig årsak til at dette er mulig er manglende rapportering av både dødsulykker, trykkfallssyke og andre hendelser/ulykker. Dette er alle hendelser som skal rapporteres til norske myndigheter og som norske myndigheter skal ha kontroll på for at myndighetene og de personene det gjelder skal kunne iverksette nødvendige korrigerende tiltak.

Det sier seg selv at alvorlige feil i tallmaterialet vil gi alvorlige feil i de beslutninger som fattes på grunnlag av materialet. Stor underrapportering medfører at korrigerende tiltak ikke iverksettes. Alle vil tro at en virksomhet drives på forsvarlig måte, noe den likevel ikke gjør dersom sannheten hadde kommet på bordet.

Konsekvensene kan være dramatiske. Dette er også en viktig årsak til at Dykkersaken har blitt den arbeidslivsskandalen med det omfanget den nå har fått. Det kan synes som om de ansvarlige med fullt overlegg har skjult både skader, ulykker og død, og unnlatt å rapportere korrekte tall. Dette vil en se av det enorme avviket mellom sannsynlig antall hendelser og det som OD/Ptil har rapportert.

Å få dykkevirksomheten inn i forsvarlige former ville hatt dramatiske konsekvenser for utviklingen av norsk petroleumsindustri og norsk økonomi og kan være motivet for rapporteringsjukset.

Kromberg-utredningen, deltagere på de såkalte Godøy I (1993) og Godøy II (2005) konferansene, Lossius-kommisjonens granskning, risikoanalysen til Scandpower, er alle viktige eksempler på at feilaktig tallmateriale fra OD/Ptil har fått avgjørende innflytelse på de vurderingene som gjøres.

Offentlige tall ikke i virkelighetens verden
I utgangspunktet skal eksempelvis alle dødsfall, ulykker, nestenulykker, hendelser og tilfeller av trykkfallssyke rapporteres. Statistikkene til OD/Ptil finnes blant annet i databasen DSYS. Det er erkjent fra norske myndigheter at det har vært mangler i rapporteringen. Men etter 1985 skal dataene etter OD/Ptils utsagn ha blitt bra. Likevel er ikke dette tilfelle.

Det er påvist feil i statistikkene til OD/Ptil en rekke ganger. Hendelser enkelt dykkere har opplevd er ikke å finne igjen i statistikkene til OD/Ptil. Dette gjelder eksempelvis fra forsøksdykket i 2002, og det gjelder hendelser dykkeren Lars Hasle opplevde på midten av1990-tallet. I 1988 oppgir Oljedirektoratet at det var 6 tilfeller av trykkfallssyke. Stolt-gruppen rapporterte alene om 7 tilfeller dette året og Stolt gruppen var bare ett av 5 - 6 dykkerselskaper som opererte på norsk sokkel det året.

Går vi tilbake til tidlig på 1990-tallet og den såkalte Krombergrapporten viser det at det var henholdsvis 8 og 4 ulykker/hendelser i forbindelse med metningsdykking i henholdsvis 1989 og i 1990. Dette var tall Kromberg utvalget hadde fått fra Oljedirektoratet. I følge andre tall fra OD var det henholdsvis 24 og 16 ulykker i forbindelse med metningsdykking for de samme to årene.

Dette er imidlertid eksempler som ikke sier noe om nivåene på de feilene og underrapportering i de offisielle tallene og det en kan regne som faktiske nivå.

Metode for å kontrollere nivå på trykkfallssyke/hendelser/ulykker
Ved å ta utgangspunkt i Haukelands rapport (des. 2004) etter å ha undersøkt over 100 dykkere kan en beregne antallet for hendelser som skal rapporteres til OD/Ptil og Arbeidstilsynet, og deretter sammenlikne det med tall som faktisk er registrert i statistikkene. Dette er dykkere som har vært gjennom omfattende undersøkelse hos den helseinstitusjonen som er nasjonalt kompetansesenter for hyperbar medisin. I undersøkelsene ble det registrert både antall trykkfallssyke og hendelser dykkerne hadde opplevd. Det er å bemerke at dykkernes opplysninger om dette stemmer godt overens med andre både subjektive og objektive resultater fra undersøkelsene ved Haukeland.

Trykkfallssyke
Ved å ta utgangspunkt i andelen dykkere som har vært utsatt for trykkfallssyke, og øke denne andelen for de som har hatt trykkfallssyke flere ganger, og deretter multiplisere dette med antallet dykkere, får en nivået på trykkfallssyke som en må forvente å finne totalt i databasene til OD/Ptil. Forutsetningen er at dykkerne som er undersøkt er et representativt utvalg for dykkerne i norsk petroleumsvirksomhet. Denne forutsetningen er det all grunn til å regne med holder.

I Haukelands undersøkelser er det kun 10 prosent av dykkerne som aldri har hatt trykkfallssyke. Det betyr at 90 prosent av dykkerne har hatt en eller annen form for trykkfallssyke en eller flere ganger. Regner en med at 40 – 50 prosent av de som har hatt trykkfallssyke har hatt trykkfallssyke flere ganger, kan en bruke en multiplikator på mellom 1,4 og 1,5 på andelen som har hatt trykkfallssyke. Dette er meget konservativt beregnet da det er flere dykkere som har hatt trykkfallssyke så mye som 5 ganger eller mer. Multiplikatorene som en da skal bruke på antallet dykkere blir da henholdsvis 0,9x1,4 og 0,9x1,5 for å finne konservative anslag for max/min antall trykkfallssyke som en skal forvente å finne hos OD/Ptil.

Men hvor mange dykkere dreier det seg om?

Om antallet dykkere på norsk sokkel skriver Lossius-kommisjonen:

Kommisjonen har innhentet navn på i alt 378 personer som har dykket eller har vært registret som dykkere i Nordsjøen i den aktuelle perioden fra 1965 til 1990. Navnene er dels innhentet fra pionerdykkerne selv og dels gjennom Oljedirektoratets dykkerregister. Etter hvert viste det seg at noen av de personer som kommisjonen kom i kontakt med, enten bare hadde vært registret som dykker uten å dykke eller bare hadde foretatt svært få dykk. De oppfattet seg derfor ikke selv som nordsjødykkere. Kommisjonen anslår etter dette at det reelt sett dreier seg om ca. 350 pionerdykkere som har hatt eller har varig tilknytning til Norge.

Her kommer en til det første alvorlige jukset med tall fra myndighetene. Lossius-kommisjonen opererte med 350 norske dykkere, Haukeland 375 norske dykkere og 2000 utenlandske dykkere, mens OD/Ptil har oppgitt både ”vel 375” og senere ”vel 520” dykkere. Samtidig er det i perioden mellom 1980 og 1988 utstedt nærmere 4000 norske dykkersertifikater av OD. En må forvente at det ikke utstedes sertifikater til folk som ikke skal dykke på norsk sokkel, men det totale antallet som har deltatt i aktuelle operasjoner er likevel høyst usikkert. Dessuten kommer det et lite antall dykkere i tillegg, som dykket før 1980 og som sluttet før en måtte ha norsk dykkersertifikat for å dykke på norsk sokkel. For øvrig skal de involvertes nasjonalitet ikke bety noe for om trykkfallsyke, ulykke, nesteulykke eller hendelse skal rapporteres eller ikke.

Vi får da følgende nivå på totalt antall trykkfallssyke som en samlet må forvente å finne i tallmaterialet til OD/Ptil:

Antall trykkfallssyke - Norske dykkere
I henhold til antallet dykkere Lossius kommisjonen/Haukeland opererte med må vi forvente å finne totalt mellom 450 og 500 tilfeller av trykkfallssyke, men her må en regne med at det bare er norske dykkere. Utenlandske dykkere kommer i tillegg.

I forbindelse med Godøy II konferansen i 2005 har OD/Ptil senere blant annet hevdet at det er 520 petroleumsrelaterte dykkere. Med dette som utgangspunkt skal antallet samlede tilfeller trykkfallssyke bli på mellom 655 og 700.

Antall trykkfallssyke – totalt norske og utenlandske
Regner en med 2000 utenlandske dykkere som også har arbeidet på norsk sokkel og at de har hatt samme hyppighet av trykkfallssyke som de norske, må samlet antall tilfeller av trykkfallssyke på norsk sokkel økes med mellom 2500 og 2700 tilfeller. Det skal legges til tallene i avsnittene ovenfor, og vi ender da på mellom totalt 3000 og 3400 tilfeller av trykkfallssyke.

Regner en med at det er 3500 dykkere som har dykket på norsk sokkel, der en tar antallet sertifikater og trekker fra noe for de som eventuelt ikke har dykket på norsk sokkel, blir antallet forventet registrert trykkfallssyke over 5000 tilfeller.

I det offisielle registeret til OD/Ptil, DSYS, er det samlet registrert vel 200 tilfeller av trykkfallssyke for den totale perioden. Dette stemmer ikke med noen av tallene ovenfor, og en kan, basert på ovennevnte analyse, anslå at ikke mer enn ca. 10 % av tilfellene av trykkfallsyke er rapportert i DSYS.

Ulykker, nesten ulykker og hendelser
På samme vis som ved å regne ut hyppighet av trykkfallssyke, kan en for ulykker, nesten ulykker og hendelser som også skal være registrert i OD/Ptil sine statistikker, ta utgangspunkt i andelen dykkere som har vært utsatt for dette i Haukeland Universitetssykehus sine undersøkelser. Deretter lages en multiplikator ved å øke andelen for de som har opplevd ulykker, nesten ulykker og hendelser flere ganger. Til slutt multipliseres med antallet dykkere, og en får det nivået på antallet ulykker, nesten ulykker og hendelser som en må forvente å finne når en summerer opp tallene i databasene til OD/Ptil.

Forutsetningen er igjen at dykkerne som er undersøkt er et representativt utvalg for dykkerne i norsk petroleumsvirksomhet. Denne forutsetningen er det fortsatt all grunn til å regne med holder.

I Haukelands undersøkelser er det kun et veldig liten andel av dykkerne som aldri har opplevd en hendelse, nesten ulykke eller ulykke. Nærmere 40 prosent av de undersøkte dykkerne hadde opplevd slike hendelser mer enn 5 ganger og ditto vel 40 prosent mellom 1 og 5 ganger. Beregninger med en multiplikator på mellom 4,0 og 4,3 på samlet antall dykkere medfører at en får et konservativt max/min tall for samlet antall hendelser, nesten ulykker og ulykker som en må forvente er registrert i statistikkene til OD/Ptil.

Antall ulykker, nestenulykker og hendelser – norske dykkere
I henhold til antallet dykkere Lossius kommisjonen og Haukeland opererte med, skal dermed antallet hendelser, nesten ulykker og ulykker bli på mellom 1450 og 1600. Her må en igjen regne med at det bare er norske dykkere og at utenlandske dykker kommer i tillegg.

I henhold til OD/Ptil har de senere, blant annet i forbindelse med Godøy II konferansen, hevdet at det er 520 petroleumsrelaterte dykkere. Med dette som utgangspunkt skal det samlede antallet hendelser/ulykker bli på mellom 2050 og 2250.

Antall hendelser, nesten ulykker og ulykker - norske og utenlandske dykkere
Regner en med 2000 utenlandske dykkere som også har arbeidet på norsk sokkel og at de har hatt samme hyppighet av hendelser, nesten ulykker og ulykker som de norske, må det samlete antall tilfeller på norsk sokkel økes med mellom 8000 og 8600 tilfeller. Dette skal derfor legges til tallene i avsnittene ovenfor. Vi ender da på mellom 9500 og 10800 tilfeller av hendelser, nesten ulykker og ulykker.

Regner en med at det totalt er 3500 dykkere som har dykket på norsk sokkel der en tar antallet sertifikater som er utstedt og trekker fra noe for de som eventuelt ikke har dykket på norsk sokkel, blir tallet forventet registerte ulykker, nesten ulykker og ulykker på over 14000.

Dette er igjen tall og nivåer som ligger skyhøyt over det som offisielt er registrert i det statistiske datasystemet DSYS hos OD/Ptil.

Nivåene på de offisielle tallene er helt klart alt for lave, og det bør en uavhengig granskning til for å finne ut hvordan det er mulig at de offisielle tallene kan være så lave og misvisende i forhold til dykkernes egne rapporter. Vi minner igjen om de meget alvorlige konsekvensene som feil i grunnlagsmaterialet gir for de beslutningene som til enhver tid fattes.

De store feilene og usikkerhetene i det statistiske tallmaterialet til OD/Ptil medfører også at en ikke kan legge til grunn noen av rapportene fra Godøysund konferansene, Scand-power rapporten, eller annet materiale som er basert på dette statistiske materialet. Dette betyr også at det er store feil med hensyn til Lossius-kommisjonens rapport og St meld 47 (2002-2003).

Egne undersøkelser - en fare for fremtiden – et eksempel
Norsk oljeindustri med Statoil og Norsk Hydro i spissen har behov for dykking fremover, selv om de ikke gir uttrykk for dette offentlig. De har derimot hevdet de siste 25 årene at de kan bygge ut og operere rørledningene, samt olje og gassfeltene uten dykkere. Etter at NSDA i lang tid hadde etterlyst risikostudier som etter regelverket skulle ha vært utarbeidet i forbindelse med oljeselskapenes søknader til Stortinget om utbyggingstillatelser for denne perioden, fikk konsulentselskapet Scandpower i 2005 i oppdrag av Statoil/Hydro å vurdere risikoen for Petroleumsrelatert dykking, slik den fremstår i dag. Studien skal også vurdere tiltak for å redusere risiko. Scandpower leverte sin rapport i august 2005.

Studien konkluderer:
Dagens dødsrisiko ved metningsdykking ble funnet å være lik den risikoen som i denne studien ble brukt som øvre akseptgrense. Det er myndighetene og oljeselskapenes målsetting å ytterligere redusere denne risikoen.

Ligger en over eller tilnærmet lik det som regnes som akseptabel risiko, sier det seg selv at en må arbeide for å få ned risikoen. Hovedproblemet med denne studien fra Scandpower er tallmaterialet som den er basert på, slik denne analysen viser. Basert på mer korrekte tall vil risikoen ligge langt over akseptgrensen, og risikoen vil være langt høyere enn konklusjonene Scandpower har kommet frem til.

I hovedsak er studien basert på offisielle tall fra databasen til OD/Ptil. På grunn av all underrapportering som er dokumentert i denne analysen, er tallmaterialet behengt med mange feil og mangler. Hendelser som på papiret ikke har hendt, vil heller ikke med i noen statistikker. Ulykkestallene blir derfor for lave i forhold hva de faktisk skal være.

Videre er heller ikke trykkfallsyke, ulykker og hendelser i forbindelse med petroleumsrelatert dykking som foregår i indre norsk farvann med i databasen til OD/Ptil, selv om dette er under Petroleumslovens virkeområde. Store deler av den petroleumsrelaterte dykkingen har foregått og forgår innaskjærs. For å vurdere risikoen for at en dykker skal bli skadet, betyr det lite om han dykker innaskjærs, simulert dykk på land i en forskningsstasjon, eller ute på sokkelen. Et geografisk skille blir derfor kunstig for vurdering av dykkernes sikkerhet og aktivitetenes risiko. Metodene, utstyret og prosedyrene som benyttes, er de samme.

Fire tilfeller på 13 år
Offisielt er det bare fire tilfeller av trykkfallssyke i årene fra 1990 frem til utgangen av 2003. I disse tallene har en imidlertid ikke tatt med problemene en fikk i forbindelse med forsøksdykket i 2002 til 250 meters dyp. Der kom seks av åtte dykkere ut som pasienter. En har heller ikke tatt med problemene da en koblet Troll-rørledningen til landanlegget på Sture i 1995. I dykkermiljøet er det kjent at det her var store problemer med trykkfallssyke både i forbindelse med metningsdykking og nitrox dykking.

Ved å være selektiv med datagrunnlaget, ser offisielle tall mye bedre ut enn de skal være. Bare ved å ta med de to nevnte operasjonene i tillegg, vil en straks få en dramatisk forverring av statistikken.

I aktivitetstallene som omhandler antall timer med metningsdykking, skiller dykkerselskapene normalt ikke på innaskjærs og utaskjærs dykking. Dette gir en dobbelt effekt som trekker ulykkesstatistikken ekstra mye ned. For det første bruker en for lave ulykkestall på grunn av manglende rapportering. Dernest er aktivitetstallene for høye siden en tar med den dykking som ulykkesstatistikken ikke omhandler.

Med reelle tall ville risikovurderingen til Scandpower blitt langt over akseptabelt kriterium for risiko. Rapporten fra Scandpower kan derfor ikke tillegges særlig verdi. Analysemetodene og arbeidet de har utført er utvilsomt i tråd med lærebøkene, men det hjelper lite når de har arbeidet med feilaktige tallgrunnlag.

Baserer fremtidig dykking på feilaktig beslutningsgrunnlag
Scandpower rapporten er et viktig grunnlagsdokument for en såkalt partssammensatt gruppe som skal vurdere sikkerheten ved fremtidig dykking. Denne gruppen er rådgivende for Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen som skal legge frem en stortingsmelding om saken. Gruppen leverte sin rapport senhøstes 2005.

I innledningen i rapporten står det:
Dykking på norsk sokkel har hatt god HMS utvikling siden begynnelsen av 1990-tallet. Det har ikke vært dødsfall siden 1987, ...

At den såkalt gode utviklingen baserer seg på talljuks der hendelser ikke er rapportert, der en opererer med kunstig skille mellom innaskjærs dykking og dykking offshore, og der aktivitetsnivået reelt er redusert med en fjerdedel i perioden, blir ikke nevnt. At OD/Ptil som kontroll- og tilsynsmyndighet motarbeider forskningsresultater, i stedet for å ta forskningsresultatene alvorlig, bør være grunn god nok for dykkerne til å kunne forlange at ansvaret flyttes til en annen offentlig instans.

Videre står det i rapporten:
Dykking på norsk sokkel drives i dag innen de rammer som ligger i regelverket og i tråd med dagens aksept risiko.

Også dette er feil. En ligger over akseptrisiko nivået. Det er bare fordi en har basert vurderingene på lite troverdig statistikk en kan hevde det som står i rapporten.

Beslutningsgrunnlag må baseres på holdbar statistikk
Skal en gjøre skikkelig analyser av risikoen innen den petroleumsrelaterte dykkingen, må en først gjøre en større undersøkelse for å få et tallmateriale som er til å stole på.

Tidlig på 1970-tallet uttalte Bjørn Vedeler at dypdykking hadde 1000 ganger større risiko enn noe annet yrke. I 2005 kommer Scandpower frem til at risikoen ”ligger på grensen av det som kan aksepteres”. Det må ha skjedd en dramatisk forbedring i løpet av disse årene.

Tidlig på 70-tallet ble det meste av dypdykkingen utført som ”bounce dives”, som var kortere dykk med opptil en times bunntid, med umiddelbart påfølgende dekompresjon. Totalt kunne dykket vare i 6, 8 eller 12 timer. Brukes den tradisjonelle måten å måle dødsrisiko ved hjelp av FAR-tall (Fatal Accident Rate) får en et feil bilde. Bounce-dykkingen hadde mange fatale uhell og forholdsvis kort eksponeringstid, derfor ble FAR-tallet svært høyt.

Senere har metningsdykking overtatt, og dykkerne bor under trykk i kammeranlegg 24 timer i døgnet og tilbringer gjerne 6-8 av timene på havets bunn. Tidligere var dykkerne sjelden eksponert til trykk mer enn 8-10 timer på en tur offshore. Nå kan de altså tilbringe opptil 20 - 30 døgn under trykk sammenhengende. Den lange eksponeringen vil i seg selv bringer FAR-tallet ned.

For kone og barn der hjemme som er bekymret for om far kommer hjem, er det kanskje ikke så mye trøst i at et teoretisk beregnet FAR-tall er blitt mye lavere på grunn av at far nå er eksponert for risiko i mange flere timer, og at resultatet av denne eksponeringen kan vise seg først om flere år.

Myndighetene og oljeindustrien bestrider dessuten årsakssammenhengen mellom langtidsskader og arbeid som dykker. Dette reflekteres derfor ikke i analysen. Hvordan ville tallene sett ut dersom en hadde tatt med hele bildet og inkluderte risikoen for både langtidsskader og selvmord? Kan det hende at Bjørn Vedeler har sine ord i behold den dag i dag?

- Oljeindustrien har i mange år unnlatt å nevne dykking når de har utført sine lovpålagte risikostudier for utbygninger og drift av felt og rørledninger, sier Tom Engh. - Nordsjødykker Alliansen har ved flere anledninger henvendt seg til Oljedirektoratet og bedt om å få tilsendt FAR-tall for dykkingen og fra risikoanalyser utarbeidet ved Stortingsbehandling av forskjellige feltutbygginger og rørledningsprosjekter på norsk sokkel. Vi er blitt møtt med taushet. Vi har ikke fått tilsendt slike rapporter eller tall.

Dødsulykker – fatale ulykker
Det er godt kjent at det er store mangler med dataene fra OD/Ptil. Kjente ulykker og hendelser finner en ikke igjen i statistikkene. Dette gjelder også fatale ulykker. Omfanget av dette talljukset er imidlertid ikke kjent.

Det er ikke tatt opp her da det ikke ble tatt opp i Haukelands undersøkelser. I stedet vil det vises til boken Dykkerne: Ofret i Rikets Interesse fra 2006 der store avvik og underrapportering i offisielle dødsulykke tall tas opp.

Konklusjon
OD/Ptil har til nå operert med et antall dykkere på norsk sokkel som er på ca 10 % av det virkelige antallet sertifikater som er utstedt. Historien om de utenlandske dykkerne har ikke kommet frem før høsten 2007.

Denne analysen viser at OD/Ptil har registrert ca 10 % av tilfellene av trykkfallsyke i petroleumsrelatert dykking i sitt datasystem, DSYS. Analysen viser videre at OD/Ptil kun har registrert en svært liten andel av aktuelle ulykker, nesten ulykker og hendelser.

Selvmord som resultat av akutte skader og langtidsskader etter dykking, med påfølgende jobbmessige, familiemessige og økonomiske problemer er ikke registrert i noe database eller behandlet på annen måte. Dette er derfor et uoversiktlig og uklart kapittel i Pionerdykkingens historie.

Oversikten over fatale ulykker er beviselig ikke korrekt, en eller flere fatale ulykker mangler. Men det er usikkert hvor stor feilen er og om næringen noen gang kommer frem til et troverdig tall.

Som en samlet konklusjon kan en fastslå at de statistiske tallene i OD/Ptils database, DSYS, ikke har troverdighet og derfor ikke kan danne bakgrunn for å utarbeide troverdige analyser eller for å trekke noen sikre konklusjoner relatert til risiko og sikkerhet.