OM FFFS
	VEDTEKTER
	AKTUELT
	PRESSE/MEDIA
	DRÅPEN
	KONTIGENTSATSER
	MEDLEMSFORDELER
	INNMELDING
	AVTALEGIRO
	T-SKJORTER
	DISKUSJONSFORUM
	SI DIN MENING
	LES ANDRES MENING
	KONTAKT OSS
	AVTALER
Nyheter
Dykkersaken
Fortsatt uverdige arbeidsforhold for dykkere Dykkernes kamp mot staten: En kamp som kan vinnes Vennegjeng vitner i retten Han var der! Løper fra eget ansvar Myndighetene lytter ikke Mr. NOPEF likte seg dårlig Vil vise bredde i overgrep Dykkersaken på Aljazeera Mannen på trappa Dramatiske forklaringer Oljedirektoratet / Petroleumstilsynet: Mangler kontroll på dødsulykker Regjeringsadvokaten: Tar ikke ansvar for dykkerne 1 + 1 + 1 + 1 = 2 Havet gir og havet tar - Vi ofret hus og hjem for saken 40 år skuslet bort Staten visste alt Dumskap og dramatiske konsekvenser Lovbrud på lovbrudd Staten brøt torturparagrafen En dykkerskjebne Den smålige stat Gjør det rette Visste mye – gjorde ingenting Kan ikke regne Les mer på dykkersaken.no - hvor du også kan høre lydopptak fra retten.

Copyright © FFFS
Design © Euro Media

Lovbrud på lovbrudd

I den fjerde uken i saken dykkerne har mot den norske stat var det tid for oppsummerning av noen av de grove menneskerettighetsbruddene som dokumenteres. Det ble en meget omfattende og alvorlig liste over menneskerettighetsbrudd dykkerens advokat Reikerås la frem.

Av Knut Ørjasæter

I første rekke er det brudd på artikkel 2 og artikkel 3 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen Reikerås har dokumentert. I tillegg er det dokumentert brudd på artikkel 6, 13 og 14.

- Artikkel 2 gjelder retten til liv, sier Marius Reikerås. – Den norske stat må dokumentere og bevise at den gjorde det den kunne for å gjøre dykkernes arbeidssituasjon forsvarlig og at dykkerne ikke ble utsatt for unødvendig fare. Her ligger bevisbyrden på den norske stat. Vi har til nå i rettssaken gjennomgående dokumentert at dette ikke har skjedd, og at norske myndigheter meget godt visste at det var eksperimentell virksomhet som ble utført uten at staten sørget for å gjøre virksomheten forsvarlig.

Resultatet av den eksperimentelle virksomheten ser en ved å lese rapporten til Haukeland Universitetssykehus etter å ha undersøkt over 100 dykkere. I rapporten som ble lagt frem for retten i sin helhet, kommer det frem at 98 prosent av dykkerne har forringet livskvalitet, 65 prosent scorer over verdiene for posttraumatisk stressyndrom, dykkerne er kraftig overrepresentert med lungesykdommen KOLS mm. Det er ingen tvil om årsakssammenhengen i følge de som har utført undersøkelsen. Haukeland Universitetssykehus er internasjonalt anerkjent for sin kompetanse på hyperbar medisin og har et nasjonalt ansvar for denne typen medisin.

Ett annet illustrerende eksempel på myndighetenes håndtering av spørsmålet om forsvarlighet, har en ved at norske myndigheter en rekke ganger er bedt om å dokumentere at det er forsvarlig å dykke til 150 meter eller dypere. Dykkerne har ikke en gang fått svar. I løpet av de nærmere 40 årene det har vært dykket på norsk sokkel, er det dykket til langt dypere enn 150 meter. Norske myndigheter har hevdet at det er forsvarlig å dykke til 400 meter uten at det er dokumentert.

Brudd på torturparagrafen
Dernest er det påvist brudd på artikkel 3. Dette er den såkalte torturparagrafen som setter forbud mot tortur og inhuman behandling. Dette er en paragraf den norske stat aldri tidligere har blitt anklaget for brudd på.

– Da dykkerne fikk trykkfallssyke og mistet helseerklæringen, ble de fullstendig overlatt til seg selv. De ble bokstavelig talt satt på kaia, sier Reikerås. - Staten hadde ikke noe skikkelig behandlingstilbud til dem. Dette gjaldt også de som offisielt deltok i dykkerforsøk som ikke kan karakteriseres som fysiologiske eksperimenter på friske mennesker.

Igjen er det den norske stat og regjeringsadvokaten som sitter med bevisbyrden. De må dokumentere at den norske stat har gjort det som kreves og gitt en forsvarlig medisinsk behandling. I retten ble forsøksdykket ved Norsk Undervannsintervensjon (NUI) til 250 meter fra 2002 trukket frem. Den norske stat ved Oljedirektoratet var en av oppdragsgiverne og 6 av 8 forsøkspersoner ble skadet. En ble varig ufør etter forsøksdykket og han har ikke fått særlig hjelp verken til de medisinske skadene eller økonomisk.

- Dette er særdeles alvorlige anklager vi her kommer med, men dokumentasjonen vi har lagt frem i retten taler for seg selv, sier Reikerås.

Ønsker tid til å lese dokumenter
Regjeringsadvokaten liker ikke at det stadig blir lagt frem ny dokumentasjon som for retten og ønsker en friperiode for å sette seg inn i de nye dokumentene. Dette er ikke tatt til følge av dommeren. Det er grunn til å minne om at regjeringsadvokatens oppdragsgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) ga dykkerne og deres advokat over 60.000 sider med dokumenter dagen før rettssaken skulle starte. Dette var dokumenter som i lengre tid hadde ligget i departementet og som med letthet kunne vært overlevert mye tidligere.

- I forbindelse med at vi fikk overlevert denne store mengden dokumenter fikk vi vite at det var gitt en instruks om at store mengder viktig dokumentasjon ikke skulle overleveres oss. Dette er dokumenter som kan ha sentral betydning for saken, sier Reikerås. - Når staten på denne måten holder tilbake helt sentral dokumentasjon sier det seg selv at dette ikke kan gi en forsvarlig behandling av saken i retten. Dette er en meget alvorlig krenkelse og brudd på artikkel 6 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Staten har ved en rekke anledninger tidligere også nektet denne siden dokumenter. Det er retten og ikke departementet som skal vurdere bevis.

Her er det grunn til å minne om at ledelsen for arbeidsmijø- og sikkerhetsavdelingen i AID i 2005 ble anmeldt av dykkerne for grov uforstand i tjenesten. De har derfor egeninteresse i å holde bevis tilbake.

- Den til nå manglende etterforskningen i denne saken pluss en rekke andre dykkerrelaterte saker, medfører brudd på artikkel 13, sier Reikerås. – En sak skal etterforskes og nødvendige rettslig skritt skal tas. Det ka n vi ikke se at er gjort i en rekke dykkerrealterte saker der alvorlige lovbrudd påpekes.

Utlendinger diskriminert
Det siste av artikkelbruddene i menneskerettighetene som er trukket frem, gjelder bestemmelse om ikke å diskriminere. Dette er artikkel 14 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Norske myndigheter har diskriminert utenlandske dykkere som har arbeidet på norsk sokkel. De har ikke fått delta i kompensasjonsordningene som har kommet norske dykkere til del. De har heller ikke fått delta i medisinske undersøkelser som til nå bare har omfattet noen norske dykkere. Det er begrunnelsen om at utlendingene ikke er fullt ut medlemmer av den norske folketrygden som er den formelle begrunnelsen for forskjellsbehandlingen.

Ved å holde utlendinger unna har den norske stat spart meget store beløp. I rettssaken er det flere utenlandske dykkere blant pilot sakene. Diskrimineringen vil derfor komme frem i sin fulle bredde og spesielt når den enkelte dykker skal forklare seg i sine partsforklaringer.
Det har vært spennende fire uker i retten og spenningen blir neppe mindre i kommende uker. Mange ser spesielt frem til vitne og partsforklaringene som er ventet om 2-3 ukers tid.