OM FFFS
	VEDTEKTER
	AKTUELT
	PRESSE/MEDIA
	DRÅPEN
	KONTIGENTSATSER
	MEDLEMSFORDELER
	INNMELDING
	AVTALEGIRO
	T-SKJORTER
	DISKUSJONSFORUM
	SI DIN MENING
	LES ANDRES MENING
	KONTAKT OSS
	AVTALER
Nyheter
Dykkersaken
Fortsatt uverdige arbeidsforhold for dykkere Dykkernes kamp mot staten: En kamp som kan vinnes Vennegjeng vitner i retten Han var der! Løper fra eget ansvar Myndighetene lytter ikke Mr. NOPEF likte seg dårlig Vil vise bredde i overgrep Dykkersaken på Aljazeera Mannen på trappa Dramatiske forklaringer Oljedirektoratet / Petroleumstilsynet: Mangler kontroll på dødsulykker Regjeringsadvokaten: Tar ikke ansvar for dykkerne 1 + 1 + 1 + 1 = 2 Havet gir og havet tar - Vi ofret hus og hjem for saken 40 år skuslet bort Staten visste alt Dumskap og dramatiske konsekvenser Lovbrud på lovbrudd Staten brøt torturparagrafen En dykkerskjebne Den smålige stat Gjør det rette Visste mye – gjorde ingenting Kan ikke regne Les mer på dykkersaken.no - hvor du også kan høre lydopptak fra retten.

Copyright © FFFS
Design © Euro Media

Gjør det rette

Oljefondet er på over 2.000 milliarder kroner. Mer enn nok til anstendighet.

Rolf Guttorm Engebretsen har ledet an i nordsjødykkernes søksmål. Saken er staten Norge i prinsippet uverdig, mener kommentatoren.

I dag begynner uke to av en rettslig maraton i Oslo tingrett. Staten er saksøkt av 24 dykkere fra Nordsjøen, karer som la grunnlaget for nasjonalformuen. De vil at staten skal innrømme sitt ansvar og gir dem en økonomisk kompensasjon for de skadene de er påført under pionervirksomhet i oljeletingen.

I en prognose lagt fram av Finansdepartementet i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 ble det anslått at oljeformuen, det såkalte Oljefondet, i perioden 2005 til 2009 ville dobles til oppunder 3.000 milliarder kroner. Den første rettslige stevningen i saken som nå pågår i Oslo, ble levert i 2005. Det har tatt to og et halvt år å få saken for retten. Saken vil ta nesten fire måneder.

Staten er en mektig og sendrektig motpart. Og skulle dykkerne vinne fram, er det sannsynlig at staten vil anke. Slik den har gjort det i en annen sak der Nordsjødykkerne vant i rettssystemet. Er saken som begynte i Oslo i forrige uke avsluttet i 2009, er det et optimistisk anslag. I samme periode har altså staten tjent opp mot 1.500 milliarder kroner på investeringene gjort med oljepenger.

– Vi er en annen generasjon, men vi føler oss som krigsseilerne. Men vi har ikke 50 år på oss til å vente på oppreisning, sa pionerdykker Tore «Haien» Larsen til Dagsavisen for ett drøyt år siden. For mange av krigsseilerne, som sto for Norges mest avgjørende bidrag i verdenskrigen, var det for sent da staten snudde og innrømmet dem pengene de hadde krav på. Mens de ventet på rettferdighet tok mange livet av seg. Mange levde i fattigdom og med store psykiske problemer. Pengene de etterlyste stammet fra et fond som under krigen var bygd opp på midler den norske staten sparte på at norske sjøfolk fikk utbetalt hyrer etter lavere britiske tariffer. Differansen ble innbetalt til fondet av britiske myndigheter og skulle etter krigen komme sjøfolkene som risikerte livet under ekstreme forhold på havet til gode.

I 1954 tapte krigsseilerne i Høyesterett mot staten. Og det skulle gå 27 år fra krigens slutt til Stortinget bestemte at pengene skulle utbetales. Den æreløse lærdommen virker glemt.

Året før krigsseilerne vant fram med sitt åpenbart rimelige krav, kunne Trygve Bratteli stolt åpne oljeeventyret på Ekofisk. Han takket dykkerne spesielt. Men virksomheten på sokkelen var fortsatt helt uregulert. Fra virksomheten startet i Nordsjøen i 1967 og helt fram til tidlig på 80-tallet fantes det ikke noe formelt regelverk for dykkerne. Hadde det eksistert, ville det bremset oljeutvinningen. De menneskelige kostnadene for tempo og lovløst press på dykkerne, var enorme. 23 dykkere med erfaring fra Nordsjøen har tatt sitt eget liv. En betydelig statistisk overrepresentasjon. 66 døde i tjenesten. 96 prosent av de dykkerne Haukeland sykehus har undersøkt, har fått sin livskvalitet betydelig redusert som følge av innsatsen i Nordsjøen.

Prisen dykkerne har betalt er bare forsøkt kompensert for med småpenger av det norske samfunnet. Siden slutten av 90-tallet har dykkerne ønsket å komme til en minnelig ordning med staten utenfor rettssalen. I 2000 ville staten gi en økonomisk kompensasjon på 200.000 kroner. To år senere avviste Stortinget at staten hadde noe juridisk ansvar, men løftet kompensasjonen til 750.000 kroner. I 2004 mente staten at verdien på innsatsen var 2,5 millioner kroner. Det er mye penger. Men ikke for et tapt liv. Ikke hvis du har levd et liv på uføretrygd siden du var i midten av 20-årene.

Staten har hatt mange anledninger til å komme dykkerne i møte. Til å gi dem anerkjennelse og økonomisk mulighet til å leve verdige liv. Det har snart gått ti år siden prosessen begynte. Mange dykkere har dødd en for tidlig død mens de har ventet. Vinner dykkerne fram i Oslo tingrett, vil staten anke. Da vil nye 130 dykkere stevne staten og drukne Oslos tingrett i saker. Statens trenering har provosert dykkerne. Kampviljen er enorm. En løsning nå vil garantert bli dyrere enn hvis staten og Stortinget hadde vist ydmykhet og løsningsvilje tidligere.

Saken er staten Norge i prinsippet uverdig. Og en ny anke vil være patetisk. Det vil være politisk uklokt. Opinionen støtter dykkerne. Slik den har støttet krigsseilerne, taterne, barnehjemsbarna og krigsbarna i sin kamp mot staten for oppreisning. Dykkernes sak burde aldri kommet for retten. For den handler ikke om juss, men om menneskelig anstendighet.