OM FFFS
	VEDTEKTER
	AKTUELT
	PRESSE/MEDIA
	DRÅPEN
	KONTIGENTSATSER
	MEDLEMSFORDELER
	INNMELDING
	AVTALEGIRO
	T-SKJORTER
	DISKUSJONSFORUM
	SI DIN MENING
	LES ANDRES MENING
	KONTAKT OSS
	AVTALER
Nyheter
Dykkersaken
Fortsatt uverdige arbeidsforhold for dykkere Dykkernes kamp mot staten: En kamp som kan vinnes Vennegjeng vitner i retten Han var der! Løper fra eget ansvar Myndighetene lytter ikke Mr. NOPEF likte seg dårlig Vil vise bredde i overgrep Dykkersaken på Aljazeera Mannen på trappa Dramatiske forklaringer Oljedirektoratet / Petroleumstilsynet: Mangler kontroll på dødsulykker Regjeringsadvokaten: Tar ikke ansvar for dykkerne 1 + 1 + 1 + 1 = 2 Havet gir og havet tar - Vi ofret hus og hjem for saken 40 år skuslet bort Staten visste alt Dumskap og dramatiske konsekvenser Lovbrud på lovbrudd Staten brøt torturparagrafen En dykkerskjebne Den smålige stat Gjør det rette Visste mye – gjorde ingenting Kan ikke regne Les mer på dykkersaken.no - hvor du også kan høre lydopptak fra retten.

Copyright © FFFS
Design © Euro Media

Den smålige stat

Leder DN: Den burde være helt unødvendig, rettssaken om erstatning til nordsjødykkerne som startet mandag.

I denne omgang er det 24 invalidiserte dykkere som har stevnet staten, mens 150 tilsvarende saker ligger på vent. I fjor vant fire dykkere frem i en tilsvarende sak, men den er anket.

Det handler om to ting: Om pionérarbeid under ekstreme forhold i Nordsjøen og om den smålige stat. Sett i ettertid og opp mot de utrolige rikdommer aktiviteten i Nordsjøen har gitt oss, er statens motvillighet til å avhjelpe de lidelser dykkerne har slitt med i ettertid, fullstendig ubegripelig. Raushet burde være en selvfølge.

Dykkernes advokat påstår at staten drev eksperimentell medisinsk forskning på dykkerne. Man hadde lite erfaring med dykking under så ekstreme forhold. Både dybder, risikoer og arbeidsinnsats var langt utover det normale. Resultatet var dødsulykker, posttraumatiske lidelser, selvmord og uførhet hos en stor gruppe mennesker.

Det hevdes også at staten kjente til farene ved denne ekstremvirksomheten. Allerede i 1969 ble Arbeidstilsynet gjort oppmerksom på det dykkerne ble utsatt for. Det ble ikke tatt hensyn til slikt. Den uforsvarlige dykkingen fortsatte i stort omfang utover på 1970- og 1980-tallet.

Staten skal selvsagt ikke honorere ethvert krav som kommer fra mennesker som føler seg misbrukt på ett eller annet vis. Det må stilles krav om bevisførsel, sannsynlige sammenhenger eller lignende. Noen ganger bør imidlertid den observerbare virkelighet være tilstrekkelig. Det er ingen tilfeldighet at mange dykkere fra den tiden har tatt livet av seg, at et stort antall er uføretrygdet, at enkelte sliter med hukommelsestap, depresjoner, ukontrollerte skjelvinger.

I over tre måneder skal saken pågå. Statsminister Jens Stoltenberg, tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland og en rekke andre fremtredende personer skal vitne. Det burde være helt unødvendig, for dette handler i realiteten ikke bare om skyld eller ikke-skyld, ansvar eller ikke-ansvar. Det handler først og fremst om statens forhold til og behandling av landets borgere.

Statens holdning er ikke ny. Krigsseilere og barnehjemsbarn er stikkord som minner oss om det. Det er likevel skuffende at verken denne eller tidligere regjeringer har den nødvendige humane holdning slike saker krever.