OM FFFS
	VEDTEKTER
	AKTUELT
	PRESSE/MEDIA
	DRÅPEN
	KONTIGENTSATSER
	MEDLEMSFORDELER
	INNMELDING
	AVTALEGIRO
	T-SKJORTER
	DISKUSJONSFORUM
	SI DIN MENING
	LES ANDRES MENING
	KONTAKT OSS
	AVTALER
Nyheter
Dykkersaken
Fortsatt uverdige arbeidsforhold for dykkere Dykkernes kamp mot staten: En kamp som kan vinnes Vennegjeng vitner i retten Han var der! Løper fra eget ansvar Myndighetene lytter ikke Mr. NOPEF likte seg dårlig Vil vise bredde i overgrep Dykkersaken på Aljazeera Mannen på trappa Dramatiske forklaringer Oljedirektoratet / Petroleumstilsynet: Mangler kontroll på dødsulykker Regjeringsadvokaten: Tar ikke ansvar for dykkerne 1 + 1 + 1 + 1 = 2 Havet gir og havet tar - Vi ofret hus og hjem for saken 40 år skuslet bort Staten visste alt Dumskap og dramatiske konsekvenser Lovbrud på lovbrudd Staten brøt torturparagrafen En dykkerskjebne Den smålige stat Gjør det rette Visste mye – gjorde ingenting Kan ikke regne Les mer på dykkersaken.no - hvor du også kan høre lydopptak fra retten.

Copyright © FFFS
Design © Euro Media

40 år skuslet bort

Er den norske stat ansvarlig for skader på nordsjødykkere? Svaret er et ubetinget JA. Det viser all dokumentasjon fremlagt i retten selv om den juridiske eliten i Justisdepartementet mener det motsatte – de står imidlertid helt alene. Selv Regjeringsadvokaten som skal forvare statens og Justisdepartementets holdninger prosederer trolig mot egen overbevisning. Ved å unnlate å ta ansvar har den norske stat skuslet bort 40 år med dyp dykking uten å lære av feil.

Av Knut Ørjasæter

Granskningen som endte med Lossius-rapporten i januar 2003, konkluderte med juridisk ansvar for den norske stat. Når så departement og embetsverk behandler saken, konkluderte de med at staten ikke har slikt ansvar. Kuvendingen skjer trolig for å beskytte egne grove feil, uforstand og kriminell virksomhet i forvaltningen.

Løper fra ansvar
Saksbehandlingen stiller meget alvorlige spørsmål om hvordan det norske demokratiet fungerer når en i en viktig sak utfordrer makteliten, enten den er politisk eller administrativt eller som i dykkersaken begge deler. I Oslo Tingrett har vi sett hvordan det trikses og fikses for å prøve å vri seg unna statlig ansvar og for å unngå å ta et oppgjøre med omfattende statlig kriminell virksomhet. Det legges lokk på dokumentasjon som dykkerne og NSDA har rett til å få innsyn i både som part i iht forvaltningslov. Bestillingsverk av forskningsrapporter og annet materiale legges frem av myndighetene der grunnlagsmaterialet er feilaktig. Det blir dermed også konklusjonene som trekkes også feil. Annet materiale forsvinner i offentlige skuffer uten at de tas til følge.

Resultatet er årtier der feil beslutningsgrunnlag legges til grunn og der det fattes feil beslutninger. Galskapen får fortsette og lite eller ingenting blir lært og skadenes omfang blir stadig større. Læringen forsvinner på feighetens - maktens- og ansvars fraskrivelsens alter. Dette er i dag arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansens ansvar.

Staten må ta det fulle juridiske ansvaret i dykkersaken. En trenger ikke grave dypt i dokumenthaugene for å påvise statlig ansvar. Skulle en drive med sportsdykking eller yrkesdykking innaskjærs ned til 50 meter var dykkingen regulert. Den mye farligere yrkesmessig dypdykking i forbindelse med petroleumsvirksomheten var ikke
regulert! Ansvarlige myndighetspersoner visste om farene, men de så en annen vei. Dykkere opplevde å bli sendt ned til nær 200 meter på første dykk. I bestefall hadde de sertifikat til 60 meter, noen hadde ikke dykkersertifikat i det hele tatt.

Løgnaktig Regjeringsadvokat
Staten kunnskap om farene ved dykkingen har Regjeringsadvokaten tidligere direkte løyet om i retten (se egen sak). Det skjedde i forbindelse med saken enkelte dykkere hadde som gikk for retten for vel ett år siden. Der klarte Regjeringsadvokaten også å få dommeren til å tro på løgnen.

Men Regjeringsadvokaten triksing og fiksing stopper ikke med dette. I sin tid bifalt Regjeringsadvokaten konklusjonen til Lossius-kommisjonen der staten ble gjort juridisk ansvarlig. Det samme hadde 24 andre høringsinstanser også gjort. Men Regjeringsadvokaten har til nå nektet å utlevere sin egen uttalelse. Argumentasjonen for å nekte å utlevere egen uttalelse av Lossius-kommisjonens konklusjoner endrer seg etter som det passer.

Først ble den nektet utlevert med henvisning til at det var et internt dokument som det ikke var nødvendig å utlevere iht forvaltningsloven. Nå er det fordi det er et klientforhold mellom Regjeringsadvokat og departementet som er oppdragsgiver. Men det var da vitterlig ikke situasjonen da uttalelsen i sin tid ble gitt! Regjeringsadvokaten og deres oppdragsgiver glemmer også at det i et eget rundskriv fra Justisdepartementet står at det skal offentliggjøres dersom både Lovavdeling og Regjeringsadvokat har uttalt seg i sak. Det har de ”glemt” å gjøre her.

I rikets interesse
I 1975 var dypdykke grensen 250 meter. I 1986 var grensen 400 meter. I dag, etter vel 40 år med dypdykking, kan det bare dykkes til 180 meter selv om det er installasjoner og rørledninger ned til vel 400 meter som trenger akutt tilsyn, reparasjon og vedlikehold. Det er en jobb bare dykkere kan gjøre. Det finnes ikke beredskap ned til rørledninger og andre installasjoner der milliarder av olje og gass kroner strømmer gjennom hver måned. Det er bare et spørsmål om tid før en rørledning ryker.

Dette er neppe i nasjonens interesse. ”I nasjonens interesse” har for øvrig vært nøkkelen til at dykkerne har kunnet blitt misbrukt av oljeindustri og maktapparat. Norsk økonomi trengte at jobben ble gjort for å få petroleumspengene til å strømme inn i statskassen. Selv politiets overvåkningstjeneste og politiagenter har vært brukt for å hindre at dyp dykkingens farer skulle komme til overflaten.

I dag er det kun en håndfull dypdykkere igjen. Etter 40 år med dypdykking har en knapt lært noe. Det viser dessverre forsøksdykket ned til 250 meter ved NUI i Bergen i oktober 2002, der 6 av 8 dykkere kom ut som pasienter og en ble varig ufør. Dette skulle være ett dykk der den fremste norske ekspertisen var til stede og der ikke noe kunne gå galt.

Dette dykket viser at pionertiden med dykking og den eksperimentelle dykkingen langt fra er over. Av NUI ble dykket erklært som vellykket.

Dette viser at løgner, tildekking, feilaktig beslutningsgrunnlag og grov uforstand er gjennomgående. Forvaltning, departementet og Regjeringsadvokaten har et meget betydelig ansvar for at dette får forsette.