Minneord til Ole Martin
Så ufattelig, så trist og leit
Telefonen som kom, om den brutale og uforståelige voldsepisoden på Tordenskjolds pub i Stavern, rammet som et hammerslag. Senere kom budskapet om Ole Martins død, og smerten gikk over i en dyp sorg og fortvilelse.
Ole Martin kom til Stavern 17. juli 2007 og tiltrådte sin stilling som maskinist om bord i RS Askerbæringen.
Han hadde da avsluttet en periode i Sjøforsvaret som befal. Under sin tjenestetid der, tilegnet Ole Martin kunnskap og erfaring som gjorde han godt kvalifisert til tjeneste i Redningsselskapet. ”Kvm Ole Kristensen har ferdigheter og kunnskaper til å gjennomføre et kurs, eller hospitere på ambulanse”, skriver Lt. Kjetil Elsetrønningen fra Kystjeger Kommandoen.
Det å begynne i ny stilling på en redningsskøyte i Oslofjorden midt i den aller travleste tiden, er ikke lett. Ole Martin var ikke av den oppfatning, tvert imot. Dette var ikke noe problem, men en utfordring. Og den utfordringen taklet han med en iver og et pågangsmot som tok pusten fra de fleste. ”Ikke noe problem, det ordner vi ” var svaret kystpatruljemedlemmer ofte fikk når de kom til Ole Martin med et eller annet maskinteknisk problem. Ingen arbeidsoppgaver var for stor eller for liten og de ble løst med et stort engasjement og faglig dyktighet. Det spilte heller ingen rolle om oppgaven som skulle løses var under vann. Dykkerferdighetene utviklet seg med oppgavene.
Ole Martin var en sosial og utadvendt person som brydde seg om, og tok vare på, sine medmennesker. Med han kunne du snakke om alt. Han fikk derfor mange venner i Stavern. Om det var den 82 år gamle Tore eller 9 år gamle Lillian som kom på besøk i bua, så ble de tatt imot på en utmerket måte av denne ”hengslete” trønder’n med glimt i øyet og sprudlende humør. Alltid tilstede, alltid der for noen.
Takk for tiden vi tilbrakte sammen, du vil ikke bli glemt!
Tankene går til alle de som står igjen med savnet og tomheten.
Hilsen ansatte og kolleger i Redningsselskapet og FFFS
|