Aktuelt

 Ankeerklæring
til
Borgarting lagmannsrett

Bergen, 18.5.07

Oslo tingretts sak nr 06-182721 TVI- OTIR/ 10

Ankende part 1:
Elin Tåsås
Jonsokstien 33A
2816 Gjøvik

Ankende part 2:
Øyvind Knut Andersen
Flatøy
5918 Frekkhag

Ankende part 3:
Reidar Bale
Postboks 49
6886 Lærdal

Hjelpeintervenient:
Fellesforbundet for sjøfolk
Tollbodalmenningen 1 B
5004 Bergen

Prosessfullmektig:
Advokatfirmaet Reikerås
v/ advokat Marius Reikerås
Ole Landmarksvei 14
5053 Bergen

Ankemotpart:
Norsk Sjømannsforbund v/ styrets leder
Postboks 2000 Vika
0125 Oslo

Prosessfullmektig:
Advokat Birger Mordt
Postboks 2000 Vika
0125 Oslo

Tvisten omhandler urettmessig ileggelse og trekk av tvangskontingent/ tvangsavgift i lønn for arbeidstakere som ikke ønsker å være medlem av Norsk Sjømannsforbund.

*****

Innledning:

Olso tingrett avsa den 4.5.07 dom i sak nr 06-182721 TVI- OTIR/10 med følgende domslutning:

”Norsk Sjømannsforbund frifinnes

Norsk Sjømannsforbund tilkjennes saksomkostninger med 65 000- sekstifemtusen- kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 2- to- uker etter dommens forkynnelse til betaling finner sted.”

Dommen ble forkynt for undertegnede den 9.5.07 og følgelig er denne anke rettidig innlevert Borgarting lagmannsrett.

Dommen ankes i sin helhet.

Denne side vil med tyngde gjøre gjeldende at Oslo tingrett har anvendt feil rettsanvendelse og således kommet til feil konklusjon når Norsk Sjømannsforbund frifinnes. Dommen fra Oslo tingrett er i klar utakt med den rettsregel som er utledet av Høyesterett og av Den europeiske menneskerettsdomstol i tilsvarende saker; nemlig at det ikke er tillatt med closed shop ordninger i arbeidslivet.

Sakens faktum er svært oversiktlig. Slik denne side ser det ingen betydelig uenighet mellom partene om faktum.

Faktum i saken kan beskrives slik:

Alle som mønstrer ombord på NIS registrerte skip, herunder de ankende parter, er i dag pålagt å betale kontingent / trekk til Norsk Sjømannsforbund for å få jobb. Dette uavhengig av om de er medlem eller ikke av forbundet.

Dette kommer tydelig frem under hovedforhandlingen i Oslo tingrett og er også gjenspeilet øverst på side 10 i dommen:

”Det fremgikk under hovedforhandlingen at det i realiteten ikke vil være mulig å motsette seg henvisningen til tariffavtalen i kontrakten.”

Trekket gjøres automatisk av arbeidsgiver måned for måned og på lønnslippen til sjømannen, står det at det er foretatt trekk i kontingent med alminnelig fradrag. Innbetaling av kontingent er fradragsberettiget etter skatteloven § 6-20.

Retten har imidlertid ikke fått med seg at det er kontingent og ikke tariffavgift som blir trukket måned for måned.

Jeg kommer imidlertid tilbake til dette senere.

Norsk Sjømannsforbund hevder at kontingenttrekket er hjemlet i tariffavtale fastsatt mellom NSF og Rederiforbundet. Ordningen er altså en closed shop ordning som Den Europeiske menneskerettsdomstol gjentatte ganger har slått fast som ulovlig.

Slik denne side forstår tingretten, mener denne at en ikke kan få fastsettelsesdom for konvensjonskrenkelser da tvisten omhandler private parter. Dette er selvsagt ikke riktig. Domstolene har en plikt til å sørge for at rettstilstanden til enhver tid er i overensstemmelse med den utvikling som ledes ut av de dommer som blir avsagt av EMD. Av dette følger også at EMK er gjort til norsk lov og følgelig har forrang, jf EMK art 3.

Høyesterett (Rt 2003- 301) har slått fast at ethvert individ som mener seg krenket av en internasjonal konvensjonskrenkelse har krav på fastsettelsesdom for at det foreligger krenkelse av EMK.

Denne side vil hevde at ordningen med tvangskontingent er ulovlig, da den mangler tilstrekkelige intern rettslig hjemmel og heller ikke er forenlig med våre internasjonale forpliktelser, herunder EMK art 11.

Skal man kunne foreta trekk i den ansattes lønn / hyre må man ha en klar hjemmel.

Fradrag i hyren må ikke gjøres uten skriftlig samtykke, med mindre fradraget er fastsatt i tariffavtale. Denne side mener retten ikke har satt seg inn i realiteten rundt hjemmelsgrunnlaget.

Tariffavgiften er fastsatt i tariffavtale. En tariffavtale er en type kollektivavtale som partene i arbeidslivet inngår, herunder arbeidstaker- arbeidsgiverorganisasjonene, jf arbeidsrettsloven § 1 pkt 8. Slike avtaler regulerer forholdene mellom partene slik som lønn, arbeidstid etc.

En avtale er i utgangspunktet kun bindende mellom partene. Tariffavtalen binder partene i arbeidslivet. Utover dette, er den bindende for partenes medlemmer. Her er det i så fall medlemskap i foreningen som gir det juridiske grunnlag.

Som en forutsetning for å kunne ansees for å være bundet av avtalen, må en derfor være medlem av en fagforening.

Tariffavtalen kan ikke gis bindende virkning overfor tredjemann.

Det anføres videre at den ordning som Hovedavtalen pkt 13.2 gir uttrykk for ikke kan være juridisk holdbar.

Under enhver omstendighet har EMK art 11 forrang.

De ankende parter hevder derfor at den ordning som her bestrides, medfører brudd på grunnleggende menneskerettigheter. I EMK art. 11 er retten til fritt å melde seg inn i forening. Det er lagt til grunn i EMD praksis at dette også gjelder den negative frihet; nemlig retten til å være uorganisert.

Når det gjelder regelanvendelsen av EMK, har EMD lagt til grunn en praksis der det er realiteten som er det avgjørende for hvordan forholdet skal karakteriseres.

I denne saken, er tilfellet slik at man blir påtvunget et lønnstrekk tilsvarende den kontingent medlemmer av Sjømannsforbundet betaler.

Det fremstår derfor helt klart for de ankende parter at realiteten i den ordning som her foreligger, er tvangsinnmelding i forbund de ankende parter ikke ønsker å være medlemmer av.

En slik ordning er for øvrig klart i strid med flere avgjørelser fra EMD.

Jeg vil avslutningsvis også knytte noen bemerkninger til Den Europeiske Sosialpakt (ESP) av 18. oktober 1961, ratifisert av Norge i 1962. ESP ble revidert i 1996. Den reviderte konvensjon ble ratifisert av Norge 7. juni 2001 og trådte i kraft 1. august. Konvensjonens artikkel 5, som ble beholdt uendret ved revisjonen, verner etter ordlyden bare den positive organisasjonsfriheten. I sin håndhevelse av ESP har Ekspertkomiteen, som er sammensatt av uavhengige representanter fra ulike medlemsland i Europarådet, gitt klart uttrykk for at artikkel 5 også beskytter den negative organisasjonsfriheten. Håndhevelsen skjer ved at Ekspertkomitéen jevnlig gir autoritative uttalelser basert på rapporter innsendt fra de ulike medlemsland. I sine uttalelser fra de senere år har komiteen en rekke ganger gitt uttrykk for at organisasjonspliktklausuler er uakseptable etter artikkel 5. Eksempelvis uttalte Ekspertkomitéen i sin 19de rapport, fra perioden 1997-1998, avgitt i år 2000, følgende i en gjennomgang av Norges situasjon (side 525):
« ..... according to article 5 of the Charter there can be no sort of obligation to become or remain a member of a trade union. »
Denne kategoriske formulering går igjen i flere av Ekspertkomitéens uttalelser, bl.a overfor Danmark og Sverige.

Om forholdet mellom EMK og ESP har Ekspertkomiéen en rekke ganger uttalt at de to konvensjoner « are two separate instruments ». De utvikler seg således selvstendig innenfor sine ulike håndhevelsesregimer. Men en viss gjensidig påvirkning finner utvilsomt sted. I dag synes det riktig å si at ESP og EMK artikkel 11 går svært langt i å beskytte den negative organisasjonsfriheten.

Det klare standpunkt som Ekspertkomiteen har tatt mot organisasjonspliktklausuler, og den beskyttelse av den negative organisasjonsfriheten som således er bygget inn i ESP artikkel 5, gir en klar støtte til den forståelse av arbeidsmiljølovens regler på dette felt.

Under forutsetning av at retten kommer til at trekket er en tariffavgift og ikke en kontingent og heller ikke i strid med EMK art 11, vil denne side med tyngde hevde at denne er i strid med EMK art 1- protokoll 1. Det vises i denne forbindelse til Evaldsson m.fl. vs. Sweden, jfr særlig dommens avsnitt 55 flg., når det gjelder tariffavgift].

EMD kom enstemmig til at tariffavgiften var i strid med EMK art. 1 protokoll 1.

På denne bakgrunn må det legges til grunn at det ikke er adgang til å fastsette slike innskrenkninger i den negative organisasjonsrett som closed shop-klausuler og tilsvarende vilkår innebærer, jfr. Rt. 2001 s. 1413.

Når rettsregelen er slik at det ikke er tillatt med closed shop ordninger i europeisk arbeidsliv, er det å beklage at Norsk Sjømannsforbund opprettholder en ulovlig ordning. Det er å konstatere at alle andre land i Europa har avviklet ordningen på bakgrunn av de dommer som er avsagt i EMD.

Denne side vil i all vesentlighet føre de samme bevis for lagmannsretten.
En antar at det bør settes av to dager til hovedforhandling. Grunnet sakens svært prinsipielle

karakter, bes det om at hovedforhandling berammes så snart som mulig. Det tas forbehold om ytterligere anførsler og bevis.

*****

Det legges med dette ned følgende påstand:

Prinsipalt:

1. Norsk Sjømannsforbund dømmes for brudd på EMK art. 11
2. Norsk Sjømannsforbund dømmes til å betale tilbake den ulovlige innkrevde tvangsavgift.

Subsidiært:

1. Norsk Sjømannsforbund dømmes for brudd på EMK Artikkel 1 protokoll

For begge tilfeller:

• Norsk Sjømannsforbund dømmes til å betale sakens omkostninger for tingrett og lagmannsrett med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

Denne ankeerklæring sendt retten i fire likelydende eksemplarer. To eksemplarer er også sendt direkte til motpart.

Bergen, 18.5. 07

Marius Reikerås
Advokat