Aktuelt

Innlegg Næringskommiteen. 28.04.04

Ærede Komité.

Etter å ha lest Skipsfartsmeldingen, må jeg si meg lei på den norske sjømanns vegne.

Med det dokumentet i hånd kan man, om den får flertall i Stortinget, legge ned hele den maritime klyngen i Norge.

Når komiteen åpner for at NIS-registeret skal utvides også til å gjelde kyst- Norge, går den for langt. Den eneste grunnen til at vi har noen få norske sjømenn igjen i arbeid er NOR-registeret. Fjernes eller bygges det ned er det slutt.

UTENLANDSFERGENE.
I meldingen er det også foreslått at utenlandsfergene skal få tilgang til NIS registeret.
Har man allerede glemt katastrofen med ” Scandinavian Star”?
Her ble det med all tydelighet demonstrert det motsatte av god kommunikasjon, med et sikkerhetsmannskap som ikke behersket de nødvendige språk.
Man gjør det ikke tryggere for de reisende, når det bare skal bli utlendinger som skal bemanne de fleste arbeidsplassene om bord. Alle vet hva det betyr for sikkerheten at man har en god dialog og forståelse, både fra de som skal lede en farlig situasjon og de som skal gjennomføre redningsarbeidet. Hadde det bare vært mannskapenes sikkerhet vi snakket om, hadde det vært greit. Men her snakker vi om hundrevis av utrente passasjerer som skal reddes. Da må mannskapet beherske et språk passasjerene forstår.

Når det gjelder de hotellansatte på utenlandsfergene, er det umulig å si at de ikke er sjømenn; de arbeider til sjøs. Så vidt vi vet er ferger skip.
Er det bare prinsipper politikk dreier seg om, er det ikke på tide å tenke litt på konsekvenser også? Det er tross alt bort i mot 2000 mennesker som vil miste arbeidet første januar 06 det dreier seg om. Med andre ord enkeltindivider med familie, hus, lån og forpliktelser, som de fleste av oss.

EIERSKAP OG DRIFT.
Når regjeringen snakker varmt om norsk eierskap og drift, virker det som om det bare gjelder de som arbeider på rederikontorene på land. Det er helt riktig å tenke på norsk eierskap og drift, men ikke bare det. Det er tross alt den norske sjømann som til syvende og sist har gjort det mulig for norske redere å komme dit de er i dag.

Hadde regjeringen vært i stand til å se den verdien norske sjøfolk har spilt for velstanden i Norge, hadde den kanskje også sett nytten av å legge forholdene til rette slik at norske redere kunne drive sitt virke fra Norge med norske sjøfolk. Ikke snikinnføre Apartheid lignende tilstander om bord på norske skip. En politikk, vi som stat, brukte millioner av kroner på å fjerne.

INNTJENING AV UTENLANDSK KAPITAL.
I dag har vi over 45 000 utenlandske sjøfolk i den norskeide flåten, om regjeringen var villig til å støtte flåten som helhet, ville vi på sikt kunne besette alle disse stillingene. Når vi ser på hva EU har gjort for sin flåte, er det umulig å forstå at det samme ikke kan gjøres i Norge. Internasjonalt er det ikke noen annen næring som får så mye støtte som skipsfartsnæringen, men i Norge skal den på død og liv beskattes i hel. Om regjeringen var villig til å støtte næringen hadde vi vært i stand til å redde kompetansen og arbeidsplassene.
Det ville bety en innseiling av utenlandsk kapital på nærmere 190 milliarder kroner (regnet ut i fra en gjennomsnitts hyre på 35 000 kroner i måneden).
Dette ville også bli stillinger, som kunne beskattes i Norge. Motsatt vil det føre til opp i mot 100 000 nye arbeidsledige. Det vil i så fall koste den norske stat ca ti milliarder kroner i året, en differanse på hele 200 milliarder kroner.

Retningslinjene for en liberal sjøfartspolitikk i EU ble lagt i 1997, og fundert i dokumentet ” Towards a new martime strategy” (side 57 i Sjøfartsmeldingen),
I følge den er det fritt frem for en hvilken som helst stat å legge opp sin egen strategi for sin nasjonale skipsfart. Med andre ord kan Norge selv bestemme sin egen skipsfartspolitikk.

NORSK KOMPETANSE.
Vi vet dessverre at det ikke bare er sjøfolk som vil forsvinne om regjeringen skal få lov av Stortinget å drive en slik politikk, det vil føre til ruin for hele den norske skipsfartskompetansen som er opparbeidet gjennom århundrer. De eneste som vil tjene på en slik kortsiktig politikk, er rederne. Men at de folkevalgte i regjeringen ikke har mer sans for landet som helhet er umulig å forstå. Det er faktisk så ille at man blir fristet til å tro at enkelte har egeninteresse i å fjerne flest mulig av norske seilende, hurtigst mulig. Vi vet jo at det er billigere å drive med utenlandsk mannskap, og at fortjenesten derfor blir større.

NETTOLØNN FOR HELE NÆRINGEN.
I dag koster den nettolønnsordningen vi har ca 1130 millioner kroner. Om den ble videreført til hele flåten ville vi allikevel sitte igjen med et pent overskudd på sikt. Da hadde rederne fått det de ber om, nemlig stabile og langsiktige rammebetingelser, og den norsk relaterte sjøfartsindustrien hadde fått trygget sine arbeidsplasser.
I stedet foreslår nå regjeringen en smart manøver for å splitte sjøfolk og redere. Det de mener det er en god løsning, er å beholde Nettolønnsordningen for offshore/service fartøyene, samtidig som man åpner for at rederne kan registrere skipene sine i NIS. Alle vet hva det fører til, snarlig omflagging og billigere utlendinger inn.

TRYGGHET FOR LØNN OG ARBEID.
Selv om de som er i Næringskommiteen er i fast jobb og synes livet er bra, må de huske at de avgjørelser de tar får dramatiske konsekvenser for andre. Når det gjelder det å overta arbeidsplassene utlendingene i dag har, betyr ikke det at vi ikke tenker på dem. Men prioritet nummer en for norske politikere må være å tenke på landets innbyggere. En annen ting vi må ha i tankene er at det vil ta lang tid å gjennomføre en slik besetting av norske sjøfolk. Det er heller ikke sikkert at vi er i stand til å besette 100 % av stillingene, men legges forholdene til rette er mulighetene gode.
Den gang jeg begynte å seile, på midten av seksti-tallet, hadde vi mer enn 15 000 spanjoler pluss andre utlendinger i den norske flåten. Dyktige folk som arbeidet under de samme betingelser som nordmenn. Ingen gang verken før eller senere har vi sett større vekst i den norske flåten.

UTDANNELSE OG REKRUTTERING.
Når det gjelder Kompetansemodellen, kan det se ut som om den er planlagt med et mål for øye, nemlig å fjerne nordmenn fra sjømannsyrket. Grunnen til en slik påstand er nettopp det at den ikke vil virke. Den kan ikke fungere hvis ungdom bare skal gå på skole før de bestemmer seg for en karriere til sjøs. Det ungdommene trenger er først og fremst lærlingeplasser, for å se om de i det hele tatt passer til sjøs.
Mannskapene om bord på skip er spesielle mennesker, noen av de fineste arbeidere Norge har fostret, som både kan og er stolte av arbeidet sitt. Det er mennesker som kan arbeide i team og som bryr seg om hverandre. Folk som ikke passer til sjøs blir fort luket ut. Man skal ikke bare kunne arbeidet sitt, man skal også lære å leve i sammen i lengre perioder om gangen. Et skip er ikke som en arbeidsplass på land, hvor man kan gå hjem etter endt økt. Man både bor og arbeider på samme sted. En arbeidsplass som aldri er i ro. Med andre ord man skal være sjøsterk for å klare en slik oppgave.
Legg heller forholdene til rette med opplæringen, slik at ungdommene vet hva de går til.
Når man kan lese i meldingen at det pr. dags dato er for lite offiserer både nasjonalt og internasjonalt og at det er forventet en forverring i fremtiden. Da mener vi i SOF at det er strutsepolitikk å tro at man løser problemet med en Kompetansemodell. Allikevel foreslår Regjeringen å fjerne læresteder, forstå det den som kan.

SJØMANNSFRADRAGET.
Ser også at Sjømannsfradraget er foreslått fjernet. Mener man med det at sjøfolk betaler for lite skatt? Da skulle forslagstilleren tatt seg en tur til sjøs. Om han tror at han der har de samme goder som hjemme, tar han feil. Tenk deg alle årsavgiftene vi har i Norge, Kringkastingsavgift, veiavgift, vann, kloakk osv., osv. Når man så vet at en sjømann er borte hjemmefra minimum halve året, mener vi i SOF at dette føyer seg fint inn i rekken av ønsker om å fjerne norske sjømenn.

HVA EN SJØMANN KOSTER.
Det blir stadig vekk hevdet at den norske sjømann er så dyr. Kanskje han er det sammenlignet med enkelte utlendinger, men når vi vet at en matros (utdannet sjømann med mer enn åtte års erfaring), har ca. 85 kroner brutto i timebetaling, da lurer vi på hva sammenligningsgrunnlag det er basert på. Virkeligheten er at skal en sjømann ha en årsinntekt han kan leve av må han ha mange flere arbeidstimer pr. år enn en tilsvarende arbeidstaker andre steder i samfunnet. Sjømenn er faktisk den eneste yrkesgruppen her i landet uten ferie. Arbeidstiden er 42 timers uke 52 uker i året. Hans eneste ferie er avspasering av opparbeidet fritid. Med andre ord, når man snakker om dyre arbeidere kommer det an på øynene som ser.

FORFALLET.
Problemene oppsto først da rederiene gikk fra å være private foretak til aksjeselskaper. Aksjonærer bryr seg lite om hvor fortjenesten kommer fra, bare den er stor og rask. Er det bare disse interessene regjeringen skal representere?
Vi i Seilende Oljearbeideres Forening forventer at Regjeringen gjør en ny gjennomgang av Sjøfartsmeldingen, og denne gang med de norske arbeidsplassene i fokus.

Takk for oppmerksomheten.