Aktuelt

Som dere sikkert har fått med dere, var FFFS i Oslo tingrett 18-19 april. Der møtte vi NSF for å få fjernet tvangen i NIS området, og alle andre steder, FFFS ønsker å innføre demokrati, også til sjøs. Likeledes ønsker vi å fjerne Sjømannsloven, som resten av Europa har gjort, og erstatte den med Arbeidsmiljøloven.
I brevet under, beskriver advokat Marius Reikerås situasjonen den norske sjømann lever under i dag, til Brage Baklien i Fr.p.

Kjære Brage Baklien, Frp

Bergen 24.4.07

Vedrørende: Sjøfolks uholdbare rettslige situasjon

Det vises til hyggelig samtale per telefon og vedlagt følger som avtalt en komprimert oversikt over de forhold som ble avdekket under rettsaken i forrige uke.

Saken som var til behandling i Oslo tingrett den 19 og 20. april, omhandler hvorvidt underforbund av LO, herunder Sjømannsforbundet, har rett til å kreve tvangskontingent av ansatte som ikke ønsker å være medlem av LO sine underorganisasjoner.

For sjøfolk som jobber om bord på båter registret i Norsk Internasjonalt Skipsregister, NIS, er dette situasjonen i dag og de har heller ingen valgmuligheter. Aksepterer de ikke vilkåret om å underkaste seg Norsk Sjømannsforbund sine kontingentsatser, får de heller ingen jobb.

Det vises til vedlagte avisartikkel fra Dagens Næringsliv fra 19.4.07.

Det er således den reelle friheten til selv å velge medlemskap i den fagforening som man måtte ønske, som er til prøvelse for retten.

Det var imidlertid en rekke andre forhold som ble belyst under hovedforhandlingen som definitivt bør være av interesse for lovgiver.

Det er dessverre en realitet at sjøfolk ikke nyter det samme vern som ansatte under på land har etter Arbeidsmiljøloven. Dette til tross for at lovgiver har gitt føringer om å harmonisere Sjømanns - og Arbeidsmiljøloven.

Etter min mening, basert på de rettssaker som jeg har ført på vegne av sjøfolk, har Sjømannsloven fra 1975 utspilt sin rolle. I tillegg er det også slik at de rettigheter som er ment å beskytte sjømannen gjennom Sjømannsloven, i all hovedsak kan fravikes til ugunst for ham. Det følger av NIS- loven av 1987 § 6.

Av mange forhold som beskriver sjømannens utilstrekkelige vern, ønsker jeg derfor å gjøre deg oppmerksom på følgende:

1. Etter arbeidsmiljøloven nyter man godt av et forsterket oppsigelsesvern 12 måneder etter at uførhet inntrådte. Sjøfolk har kun et tilsvarende vern de første seks måneder.
2. Etter arbeidsmiljøloven har man bare adgang til å ansette midlertidige kontrakter hvor loven tillater det. Loven er med andre ord ufravikelig.
   Sjøfolk på midlertidige kontrakter har intet oppsigelsesvern. De har heller ingen forutberegnelighet, da de kan bli oppsagt til enhver tid. Den eneste forpliktelsen en arbeidsgiver har, er å utbetale to måneders hyre.
3. Oppsigelsesvernet for sjøfolk kan bli tilsidesatt. For arbeidere som hører inn under Arbeidsmiljøloven, er oppsigelsesvernet ufravikelig.
4. En reder har rett til å sparke en sjømann etter fylte 62 år. Etter Arbeidsmiljøloven har man en grense for fratredelse på 70 år.

Utover dette, er det også en rekke øvrige eksempler på hvordan sjøfolk blir diskriminert, herunder lønnsrettigheter med videre.

Dette gir således en føring på viktigheten det er med å foreta en full harmonisering med Arbeidsmiljøloven, slik at sjøfolk ikke fortsetter å bli diskriminert i forhold til øvrige arbeidstakere.

Håper å høre fra deg.

Med vennlig hilsen

Marius Reikerås