Aktuelt

Ønske om å frivillig bli værende i lovbeskyttet stilling som sjømann etter fylte 62 år.

Undertegnede er medlem av FFFS og vil i den anledning rette søkelyset på aldersbegrenset mulighet for sjømenn til å stå i tjeneste utover fylte 62 år, på frivillig basis.

I Pensjonstrygden for sjømenn, revidert utgave – september 2006, heter det:

5. Sjømannspensjon.

5.1.1 Hovedregel
Pensjon er som hovedregel 60 år.

5.2 Krav om å ha sluttet sjøtjenesten.
5.2.1. Fratredelse før fylte 62 år.

Det er et vilkår for å få sjømannspensjon før fylte 62 år at sjømannen reelt har fratrådt rederiets tjeneste, sluttet å opptjene pensjonsgivende fartstid og ikke har tilsvarende tjeneste på utenlandske skip. Dette innebærer at ansettelsesforholdet må være opphørt, samt at arbeidstakeren ikke lenger mottar hyre (herunder feriepenger og fritidskompensasjon) eller sykepenger fra folketrygden før sykdom inntruffet i pensjonsgivende tidsrom.

5.2.2. Fratredelse etter 62 år.

Fra fylte 62 år gjelder ikke lenger reglene om fratredelse av sjøtjeneste for å få igangsatt sjømannspensjonen. Dette innebærer at de som fortsetter å seile etter fylte 62 år vil få sjømannspensjonen i tillegg til opptjent hyre.

Det er noen begrensninger for inntektsprøvet pensjonstillegg, se punkt : 5.4.3.

- - - - - -

Det er ulik praksis fra rederi til rederi med hvordan arbeidsforholdet ved fylte 62 år opphører.

Noen lar spesielt utvalgte få arbeide utover 62 år, og praktiserer dermed ulik praksis innen samme rederi. Enkelte lar arbeidstaker fortsette som en hovedregel, så lenge helseforskriftene tillater. Sakt på en annen måte: så lenge medisinsk vurdering gjort av sjømannslege bestemmer at man er skikket til videre arbeid.

Det at ulik praksis blir praktisert ovenfor sjømannen kan virke frustrerende og er ikke i trå med praksis innen all annen virksomhet på land.
Styrking av stillingsvernet man har fått gjennom revisjonen av Sjømannsloven i 1985 og gjennom endringene i arbeidsmiljøloven i 2005 samt de politiske signaler om inkluderende arbeidsliv – tilsier at ufrivillig opphør av inntektsgivende arbeid til sjøs må opphøre så sant sjømannen ønsker å bli i inntektsgivende arbeid og de øvrige kriterier er til stede.

Slik det er i dag så får sjømannen en vesentlig reduksjon på sin inntekt og det ikke bare i de årene sjømannspensjonen virker, men han blir også fratrukket store deler av folkepensjonen, da sjømannspensjonen ikke gir poeng til folkepensjonen.
Dette til tross for at mange har opptjent fulle pensjonsrettigheter føre fylte 62. Innbetalte avgifter gir ikke uttelling og må bokføres som tap.

Sjømannsloven er harmonisert mot arbeidsmiljøloven slik at sjøfolk nyter det samme stillingsvern som arbeidere på land.

I sjømannsloven for personer som arbeider på norske skip § 19 nr. 1, 6.led heter det at alder er sakelig oppsigelsesgrunn fra fylte 62 år.

Bestemmelsen lyder: ” Oppsigelse med fratreden før fylte 62 som alene skyldes at sjømannen har rett til pensjon etter lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn, skal ikke ansees å ha sakelig grunn. Det er adgang til på forhånd i tariffavtale å bestemme fratredelse før fylte 62 år”.

Dette tolkes dit hen av enkelte rederier at det er sakelig grunn til å si opp arbeidstakere ved fylte 62 år.

Loven kan ikke fravikes med en overenskomst slik jeg oppfatter det.

De politiske signaler om inkluderende arbeidsliv – tilsier også at det blir en åpning for arbeidstakere til sjøs som måtte ønske å benytte seg av sjømannspensjonens punkt 5.2.2 og samtidig bli værende i tjenesten til man selv ønsker å fratre, eller til medisinsk vurdering tilsier at man må pensjoneres / trygdes.

Aldersdiskrimineringsloven og likestillingsloven kan vel også komme til anvendelse her.

Min henvendelse er ev stor betydning for veldig mange av FFFS medlemmer. Jeg håper derfor på en snarlig og positiv behandling av overstående.