Demokrati på arbeidsplassen?

I Norge har vi tradisjon for å ha demokratiske løsninger, så også innen arbeidslivet, trodde vi.
Det er slett ikke tilfelle, i alle fall ikke til sjøs. Der er det motsatt, der er det monopolretter for hvilke fagforbund som har rett til å representere sjøfolkene.
Når så viktige demokratiske rettigheter som å organisere seg ikke er frivillig, da er det ille.

I følge Martin Kollberg, partisekretær i AP, sa han på tv programmet ”Brød og Circus” 19.010.05. ”Frivillig fagforeningstilhørighet er en fanesak for LO”.
Så vidt vi vet er NSF et LO forbund. Enten vet ikke Kollberg hva han snakker om, eller så er sannhetsgehalten i hans uttalelser ganske lav. Uansett hva som er tilfellet er det forkastelig at et LO forbund skal ha enerett, sammen med de to andre sjømannsforbundene til de seilende i NIS registeret, som medlemmer.

Det har seg nemlig slik, at mønstrer man på et skip registrert i Norsk internasjonalt register (NIS) MÅ man betale, enten man er medlem eller ikke av Norsk Sjømannsforbund, Det Norske Maskinistforbund eller Sjøoffisersforbundet. Om man er eller ikke er medlem, må man betale kontingent eller en tariffavgift, som er identisk med medlemskontingenten til de respektive forbund.
Det står nemlig i ansettelseskontrakten. Ønsker man jobb, signerer man hyrekontrakten.

I boken ”Arbeidsrettslig Håndbok” av Ulf Ertzaas, kan man lese om den frie retten til å organisere seg. Der heter det blant annet:

”Organisasjonsfriheten forstås slik at den arbeidstaker som benytter seg av sin rett til å organisere seg, selv velger hvilken forening – eller hovedorganisasjon - han eller hun vil melde seg inn i, selvfølgelig forutsatt at vedkommende er medlemsberettiget til flere steder”.

Det er litt underlig å se at de forbundene, som skal representere sjøfolkene, alle er for en utvidelse av NIS registerets virkefelt. Alle som har seilt en stund vet hva det innebærer. Fjerning av Norske sjøfolk og inn med utlendinger.

Kan man ane en skjult agenda her?
Det er underlig at de andre forbundene ikke arbeider for å beholde norske sjøfolk, som tross alt har bygget opp foreningene. Man kan nesten ane at det ikke er grunnen, men deres viktigste oppgave er å fjerne FFFS. Det kan de nemlig klare om de skal ha enerett til å organisere medlemmer på NIS registrerte skip. Med andre ord er det viktigere å sikre sin egen stilling innen forbundene, enn å sikre norske arbeidsplasser til sjøs.

Det er mye opp til de seilende selv, å bestemme sin fremtid og hvordan de vil ha det. Man kunne være fristet til å spørre;
Hvordan har du det? Jo takk, som fortjent, tror jeg.
Hvordan er det å ha det som fortjent? Er det å være arbeidsløs, er det å være usikker på fremtiden? Det kan være så mangt.
Men en ting er sikkert uten demokrati, blir det vanskelig.