Aktuelt

Arbeidsmiljøloven atter en gang.

Vi får stadig henvendelser om problemer sjøfolk opplever fra tid til annen. Det kan være mange forskjellige problemer, felles for mange av dem er at de ikke omfattes av Arbeidsmiljøloven, men av Sjømannsloven.

Et slikte tillefelle, er rederienes adgang til å si opp sine ansatte, ved fylte 62 år.
På land er det 70 år.

Et tilsvarende krav på land ble behandlet i Stavanger Tingsrett 05.10.05, hvor en Statoil tilsatt, ble oppsagt ved fylte 67 år. Retten gav arbeidstakeren rett i hans krav om å stå i arbeid til han fylte 70 år.

I følge Sjømannslovens § 19, har rederiene lov til å si opp sine ansatte ved fylte 62 år.
I praksis betyr det at rederiene først kan si mannskapene sine opp, for deretter ta dem inn igjen som vikarer. På denne måten har de tilgang til arbeidskraft, men ingen forpliktelser.
Folk blir usikre, de kan ikke planlegge ferier etc, de føler at de må sitte hjemme ved telefonen. Det kan jo hende at rederiet ringer og da må man jo være tilgjengelig, ellers ringer de til andre, og jobben glipper.

Det er heller ikke alle som er klar for en pensjonisttiværelse, når man er 62 år ung.
Det med alder er en veldig personlig ting, det er ikke sikkert at alle uskikket til å fortsette sitt yrkesliv fordi men har passert 62 år. Tvert i mot er det mange som føler det motsatt. De vil gjerne fortsette å seile som fast ansatte i noen år til.

Her er det Arbeidsmiljøloven kommer inn, igjen er det forskjellsbehandling mellom land og sjø. Arbeidsmiljøloven er til for dem som allerede har et forholdsvis godt regulert arbeidsliv, men de som virkelig trenger en lov som tar arbeiderne på alvor må stå utenfor.
Hvor er logikken?
Har sjømannsforbundene sovet i timen, eller har de fått beskjed fra ett eller annet hold, om å holde seg borte fra å stille krav om å innføre Arbeidsmiljøloven til sjøs?
Uansett grunn, er det nå på høy tid at noe gjøres.
La sjøfolkene få de samme rettigheter, som er de landansatte til del. De gjør minst like mye for å opprettholde velferdsstaten