Aktuelt

Hvem er de? Og hvorfor er ikke Arbeidsmiljøloven innført til sjøs?

Det første spørsmålet er lett og svare på, det er Norsk Sjøoffisersforbund, Det Norske Maskinistforbund og Norsk Sjømannsforbund.
Det andre er også et lett spørsmål, men mer innfløkt og tildekket.

Å holde Arbeidsmiljøloven vekke fra det maritime, er det samme som sikker inntekt. Ved å innføre Arbeidsmiljøloven, skrur man samtidig igjen kranen som skaffer penger i kassen. Dette vet de tre store.

Derfor ønsker de norske sjøfolk vekk. I alle fall skal de holde kjeft.
Etter å ha lest Fellesforbundet For Sjøfolks (FFFS) medlem Elin Tåsås historie, i DN, lørdag 10.12.06 gikk det opp for oss hvorfor loven ikke er innført.

I følge Arbeidsmiljøloven, Norsk lov samt EMK (Europeiske menneskerettskommisjon artikkel 11), er det forbudt med tvangstrekk av kontingent/tariffavgift. I følge lovene er det full frihet til å velge det forbundet man vil, eller stå utenfor, om det er ønskelig.

Da Harald Prytz og undertegnende var i Stortinget for å holde et innlegg i forbindelse med Næringskomiteens Skipsfartsmelding (Stortingsmelding 31) 28.04.04, hørte vi selv hva Maritimt Forum hadde å si.
(Maritimt Forum er en paraplyorganisasjon, hvor de tre andre sjømannsforbundene er medlemmer).
Ønsket deres var at NIS- Registrets virkefelt måtte utvides. Det betyr i praksis inn til kysten.
Alle som har seilt en stund husker hva som skjedde da registret ble opprettet i `87.
18 000 norske sjøfolk ble satt på land, det samme vil bli tilfelle om registeret blir utvidet nå.

Når 18 000 medlemmer forsvinner skulle man nesten tro at de andre forbundene ville tape mye penger på kontingentsvikt. Men nei da, de fortsatte å tjene penger. De inngikk en avtale med Norges Rederiforbund (NR). En lukrativ avtale. Fra nå av måtte alle som var ansatt, utlendinger eller nordmenn, betale kontingent/tariffavgift, enten man likte det eller ikke.
De gikk så langt, som til å få det inn i kontraktene, til de som mønstret. Ville man ha jobb skrev man under. Om man ønsket å stoppe trekket på grunn av overbevisning, eller at man ønsket å stå utenfor av andre grunner, fikk man beskjed fra arbeidsgiver eller forbund, om at det ikke var mulig. Man hadde en avtale.

Etter at Elin Tåsås ble utsatt for slik behandling, ble hun fly f.. Hun tok kontakt med NSF og forlangte at praksisen opphørte. Men som vi vet, det gikk ikke. Hun meldte seg allikevel inn i FFFS. Der er hun frivillig.

På grunn av artikkelen i DN, vet vi nå at NSF alene, tar inn over 25 millioner kroner i året på denne ordningen. Med sine 47 ansatte, skulle det være unødvendig å tvinge noen til å bli medlem. Gjør heller noe for de som frivillig vil være medlem.
Men, vi forstår nå at Arbeidsmiljøloven aldri har vært noe tema for dem.

I disse dager legger Stortinget siste hånd på revideringen av Sjømannsloven.
En lov, som i våre øyne, er utgått på dato for lenge siden.

Norge er som dere vet, det eneste landet i Europa, som ikke har innført Arbeidsmiljøloven til sjøs.

De andre forbundene, som sier at de gjør så mye for sjøfolk, er sørgelig langt etter i støtten til sine medlemmer. Det være seg frivillige medlemmer eller andre, hva Arbeidsmiljøloven angår.
NSF sier at de har innflytelse gjennom sitt medlemskap i LO, hvorfor brukes den ikke?
De kan få loven, ifølge dem selv, innført lett som bare det, problemet er bare:
”Man slakter ikke den høna som legger gullegg”.

Nå vet vi altså svaret, det dreier som om penger, store penger.
Takk store, lille Elin. Du er en tøff dame som fronter alle demokratiske slitere til sjøs, med å få slutt på slik praksis.