Aktuelt
NHO og regjeringen:
Taler med to tunger
NHO og regjeringen ber eldre arbeidstakere arbeide lenger. De taler med
to tunger. Sjøfolk som vil jobbe lenger blir satt på land etter fylte 62
år. Det hjelper ikke med høyt profilerte holdningskampanjer når det
problemet ligger helt andre steder.
Av Harald J. Prytz, nestleder Felleforbundet For Sjøfolk (FFFS)
Den største hindringen for å få sjøfolk til å arbeide lenger er ikke
sjøfolkene selv. Det er mange som ønsker å jobbe lengre og vi
representerer mange av dem. Den største hindringen er i dag
sjømannsloven. Slik loven praktiseres i dag, kan redere med loven i hånd
si opp mannskaper ved fylte 62 år. Vi opplever denne problemstillingen
nesten daglig. Fortvilte medlemmer ringer oss med ønske om å jobbe, men
de får rett og slett ikke lov da rederne heller vil ha yngre
arbeidstakere. Problemet er ikke den samme for arbeidstakere på land der
arbeidsmiljøloven setter effektiv stopper for denne typen
aldersdiskriminering.
Vi bifaller initiativet til regjeringen og NHO om å få flere eldre i
arbeid. Det er var 3,9 yrkesaktive per pensjonist i 1967 og 2,6 i 2003.
Med en stadig større andel av befolkningen som blir eldre ser vi godt
problemene. I 2050 kan det bli 1,7 yrkesaktive per pensjonist.
Beregninger som nylig ble offentliggjort viser at hvis 10 prosent av
de som går av med pensjon jobbet ett år ekstra, kunne Norge spart rundt
3 milliarder kroner i året. Sjøfolka er ikke så mange, men vi ønsker å
bidra med vårt til fellesskapet.
Innfør arbeidsmiljøloven til sjøs!
Men NHO og regjeringen må sette inn innstasen der den hører hjemme. Og
de har muligheter til å foreta noen enkle grep for å gjøre noe med
situasjonen til sjøs. Det er i dag i overkant av 30.000 norsk sjøfolk
som betaler inn pensjon. Det er vel 5,500 som får sjømannspensjon i
aldersgruppen 62 til 67 år. Ved å innføre arbeidsmiljøloven til sjøs er
det mulig å få flere av disse pensjonistene i jobb. Vår oppfordring til
regjeringen og NHO er kort og godt: La sjøfolka få lov til å jobbe
lenger – innfør arbeidsmiljøloven til sjøs!
Det er også andre forhold som tilsier at sjøfolk bør omfattes av
arbeidsmiljølov i stedet for sjømannslov. Den gir sjøfolk en bedre
beskyttelse som arbeidstaker. Det kan kanskje koste rederne litt ekstra,
men det er det mulig å ta inn igjen ved å ta vare på de erfarne
arbeidstakerne og ved å la rederne få et stabilt og langsiktig
konkurransedyktig skatteregime/rammebetingelser.
Vi spør: Hvorfor skal det være to ulike sett med lover for
arbeidstakere avhengig av om en jobber på sjøen eller på land?
Stopp tvangstrekk
For oss i Fellesforbundet for Sjøfolk er det dessuten et annet viktig
argument som taler for innføring arbeidsmiljøloven til sjøs. Det er en
utbredt praksis at de andre forbundene som organiserer sjøfolk med
sjømannsloven i hånd har klart å innføre tvangstrekk av ”tariffavgift”
for seilende i NIS registret. Seilende i NOR registret blir også
automatisk trukket for kontingent, selv om de ikke er medlemmer, dersom
de ikke skriftlig reserverer seg.
Hvor ellers i samfunnet er det en blir tvangsinnmeldt i en
organisasjon og trukket for en medlemskapsavgift en ikke ønsker?
Innføring av arbeidsmiljøloven vil kunne sette en stopper for denne
meget uheldige praksisen. Slik FFFS ser det er den dessuten i strid med
retten til organisasjonsfrihet nedfelt i menneskerettighetene,
Gode sjøfolk med helsa i behold er en viktig ressurs for samfunnet.
Vi ønsker å ta vår del av samfunnsansvaret dersom vi får mulighetene til
det. Ballen ligger hos regjeringen og NHO. |