Aktuelt

Kronikk

”To be or not to be” - skal vi ha norsk skipsfart i Norge?

Av Leif R. Vervik, Formann i Fellesforbundet For Sjøfolk
I forbindelse med en eventuell godskriving av rederienes skatt, eller mangel på sådan er igjen spørsmålet blitt brennaktuelt. Når SV, AP og SP slår seg på brystet, og i rettferdighetens navn hevder at redernes lommebok er altfor tykk som den er, har de ikke forstått hva det dreier seg om. Det dreier seg faktisk om en skal ha, eller ikke ha en norsk rederinæring.

De tenker sneversynt og ser på rederne som en liten steinrik gruppe. Rederne skal være rike. Rederne satser hver dag egen rikdom på å tjene mer, og som en konsekvens av det, ansettes flere skattebetalere. Det er sunt for nasjonen Norge.

Skal avindsyken få ta overhånd og nekte rederne å tjene penger, vil politikere snart se hvor dette bærer hen. De ansatte ombord kommer i stor grad i fra distriktene og er kjernen av innbyggere i grisgrendte strøk i tillegg til bønder og fiskere. Som sjøfolka er også bøndene og fiskerne i ferd med å dø ut her i landet.

For noen år siden hadde vi et svare strev med å få SV til å forstå viktigheten med å innføre nettolønnsordningen. De forsto det tilslutt. Beklageligvis har hukommelsen en tendens til å forvitre fort der i gården.

Den gangen forsto de etter lang tids undervisning, at det å ta vare på skipsfarten i Norge er noe av det viktigste vi kan satse på ved siden av offshore virksomheten. Det er virkelig og reell distriktspolitikk.

Om ikke rederne får de samme vilkårene som deres konkurrenter i resten av Europa, vil de ikke klare seg i Norge med dagens rammebetingelser. Resultatet har vi fasit svaret på - de som ønsker det, vil flagge ut.

Hva det vil føre til? Enda rikere redere, noe vi ikke kan forhindre. Superreder John Fredriksen er ett eksempel. Men enda viktigere: Så mange som opp imot 100 000 arbeidsplasser vil forvinne, mange til sjøs, men fastlandsnorge vil imidlertid få den største smellen.

Skipsfart er ikke bare skip som seiler fra a til b. Det er også sjøfolkene om bord. Det er rederiansatte, skipshandlere, verksteder, skipsverft, underleverandører, skipsleger og reisebyråer for å nevne noen.

Man får høre at det samlede skattekravet mot rederne er på ca 14 milliarder kroner, og at 5 milliarder er det samme som det Norge bruker på sosialhjelp i året. Om dette er ment alvorlig som skremselspropaganda, mener Felleforbundet for Sjøfolk at det sier mer om de som utaler seg, enn det gjør om ”grådige” redere.

Faktum er at om rederinæringen forsvinner, og vi får et bortfall på ca 100 000 skattebetalere. Hvordan vil det se ut for Jantelovens talsmenn og kvinner? Da blir fem milliarder kroner som lummerusk å regne.

Vi må ha forhold som bevarer den norske rederen og den norske sjømann